Saken er hentet fra Aftenposten, bilde fra vg:

ALLE POLITIKERE og meningsbærere i dette landet ønsker å gjøre noe med tvangsekteskap – det er en brutal kriminalitet som systematisk rammer ungdom med minoritetsbakgrunn; både fra muslimske land som Pakistan, men også kristne, hinduer og buddhistisk ungdom som kommer fra land i Afrika eller Asia; som for eksempel fra India. Jeg mener imidlertid at å forby søskenbarnekteskap med begrunnelsen at det vil forhindre tvangsekteskap ikke holder mål; tremenningene vil stå i kø om søskenbarnekteskap forbys. Slikt forflytter en bare problemet, og langt fra alle ekteskap med søskenbarn er inngått med tvang.

Ansvar

Hva gjelder politikeres ansvar for å forebygge sykdom og misdannelser er jeg glad Støre har landet på samme konklusjon som jeg har gitt uttrykk for tidligere. Forskning påviser beviselig faremomentene, og blant annet har Camilla Stoltenbergs forskning påvist sammenhengene. Jeg forstår godt de som innvender mot et forbud at holdningskampanjer er veien å gå. Men disse overser at tradisjoner og kulturer tar generasjoner å endre – og det at ting vil gå seg til ikke hjelper de familiene som får barn med ulike funksjonshemninger, ei heller barna.

Innvandrere vet ofte ikke sammenhengen mellom søskenbarnekteskap og forhøyet risiko for sykdommer hos barn. Kjenner de først risikoen overlater de ofte dette til høyere makter - troen på Gud er sterkere enn vitenskapen; barnet overlates til skjebnen. Videre vet vi at innvandrerforeldre av mange grunner er mer ressurssvake enn etniske norske foreldre - de hverken søker hjelp eller vet hvordan de skal ta imot hjelp. De er kulturelt forhindret; det føles som et nederlag ikke selv å makte å ta av seg eget barn.

Tabubelagt

Vi kjenner også til hvor tabubelagt det er i minoritetsmiljøet å få barn med misdannelser – det omtales gjerne som en straff eller prøvelse fra Gud. Alt dette bidrar til at det er først og fremst barnet dette går ut over; barn med misdannelser eller funksjonshemninger som har ressurssvake foreldre får det mye vanskeligere. Et forbud sparer faktisk både foreldrene og barnet for enorme lidelser.

Jeg berømmer Støre for klokskap. I motsetning til sine tidligere kolleger Bjarne Haakon Hansen og Karita Bekkemellem har valgt å innta posisjonen å innføre dette forbudet generelt; i ekteskapsloven. De to andre ville ha dette forbudet i utlendingsloven – noe som skulle ramme utelukkende innvandrere. Loven skal være lik for alle; skal noen typer av ekteskap forbys må det forbys for alle.

På høy tid

Jeg har vurdert argumentene om risikoen for stigmatisering av søskenbarnekteskap og lest nøye andre mothensyn som har vært fremhevet. Jeg mener imidlertid at det er på høy tid å sette en effektiv stopp for søskenbarnekteskap når vi i dag kjenner til sidevirkningene og den forhøyede risikoen. Et forbud, selv om det vil ramme langt flere innvandrer enn etniske nordmenn – er faktisk til det beste for innvandrergruppene selv.