På besøk til kirkens bymisjon

Bilde: www.p4.no

I dag var en fra lokallaget (Petter) og jeg på besøk til kirkens bymisjon i Vår Frues Kirke. Det var et kjempe nyttig besøk! Kirken er åpen og de tilbyr litt mat og drikke til byens rusmisbrukere og tiggere. De som jobber for bymisjonen kunne fortelle om situasjonen til byens mange narkomane, tunge alkoholmisbrukere og rumenske tiggere.

Vi fikk diskutert ulike tiltak og hva som må fokuseres mest på fremover for å kunne tilby disse menneskene et mest mulig verdig liv. En konklusjon ble at vi ikke bare kan se på tiltak rettet mot de enkelte individ, vi må løfte blikket på et samfunnsnivå og vurdere hvordan samfunnet legger tilrette for rusmisbrukere og tiggere.
I stedet for å sette i gang mange nye tiltak bør vi rette innsatsen mot at de tiltakene som allerede er på plass i Trondheim skal bli mer tilgjengelig (!), fleksibel og med bedre oppfølging. Det største problemet i dag er at de som er motivert til å slutte ikke får plass med en gang, at det er dårlig oppfølging og rigide system som går mer på helsepersonalets behov enn rusmisbrukernes.Vi kom inn på hvor vanskelig det er for tidligere rusmisbrukere å få seg jobb og et nytt nettverk av venner som ikke ruser seg. Dett er ofte årsaken til at mange sprekker. Det er bedre å være blant de tøffe i sitt rusmiljø enn å være på bunnen av stigen som rusfri, uten jobb, utdannelse eller et sosialt nettverk.

Bildet er hentet fra Adressa

Et viktig tema var også hvordan vi kan jobbe forebyggende i barnehage, skole og i barnevernet for å unngå at så mange ender på gata. En av prestene mente at å holde ungdom på skolen måtte bli et viktigere satsingsområde, da mye av rekrutteringen til narkomiljøet skjer fra ungdom som ikke mester skolehverdagen. Hvis man kan holde dem i skolen reduseres risikoen for å havne i feil miljø.

Til slutt kom vi innom tema tiggere. Antall tiggere har økt veldig de siste årene og noen partier vil forby tigging. Jeg fikk høre historien om en mann som forlot sin kreftsyke kone og deres barn, tok opp et lån på 1000 euro og dro til Norge for å søke lykken. Han hadde blitt lurt til å tro at han kunne komme hit og tjene mye penger. Nå bor han i en campingvogn som han må betale 1200kr i uken for og får bare tigget nok til å overleve selv. Han ønsker å kunne dra tilbake til familien sin i Romania, men har ingen mulighet.

Tenk om disse menneskene kunne fått jobbe i Norge i stedet? Hvis de kunne fått midlertidig arbeidstillatelse så kunne de kanskje fått feid gatene, måket snø eller andre småjobber. Mange påstår at tiggere ikke vil jobbe, men jeg har fått snakket med flere som gjerne tar en jobb.

Er det ikke bedre å gi dem et alternativ i stedet for å forby deres eneste levebrød?