23. des. 2010

Fortjener Wikileaks å eksistere?


I den siste tiden har norske og utenlandske blogger, aviser, tv-sendinger og andre medier vært opptatt av Wikileaks-slippene og alt oppstyret rundt Julian Assange. Her får dere litt informasjon og argumenter for og i mot denne måten å dele informasjon på.

20. des. 2010

Bibel, grunnlov og politikk

Mange rister på hodet av muslimske grupper som får mye politisk makt i et land og politiske ledere som taler om gud og politikk i samme åndedrag. Hvorfor er det så få som reagerer på at vi i Norge gjør akkurat det samme?

Se et foredrag om hvorfor DLD bør stoppes!

19. des. 2010

Hva står Venstre for?

I den siste tiden har jeg gang på gang blitt overrasket over sitater som: "godtar dere i Venstre privatisering?!", "Jeg trodde dere var lengre til Venstre enn Rødt jeg", "Dere har jo ikke hatt makt på flere tiår" eller "Samarbeider dere med Høyre, blir ikke det litt feil da?".

Regjeringen gjør lite for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen gjør for lite for å hindre at gründere går konkurs. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at mange gründere må gi opp driften allerede første år. De fleste enkeltmannsforetak blir borte i løpet av en femårsperiode, melder NRK.

14. des. 2010

Hva skjedde med Taimour, selvmordsbomberen i Sverige?

Taimour Abdulwahab var en glad og fornøyd gutt. Hva førte til at han ble Sveriges første selvmordsbomber? Finnes det slike unge menn også i Norge?



13. des. 2010

12. des. 2010

Stopp datalagringsdirektivet!

Regjeringen (AP) vil innføre det omstridte datalagringsdirektivet og går inn for 10 måneders lagring av trafikkdata. Dette vil være det mest omfattende overvåkingsregimet i moderne historie. Dette betyr at staten vil overvåke informasjon om hvem du snakket med, når du gjorde det, og hvor du var da du snakket i mobilen eller sendte en SMS. Argumentene for er at politiet lettere vil stoppe kriminelle, men erfaringene fra Tyskland som allerede har innført dette viser at det ikke stemmer. De kriminelle kan lett unngå at data blir lagret ved å bruke andre nettlesere, telefonkiosker, internettkafeer, androidtelefoner osv.

Direktivet vil være kostbart å innføre og er som sagt alt for enkelt å omgås.(Se min oppskrift på hvor enkelt det er å slippe overvåkingen et annet sted i bloggen). De som har kriminelle hensikter vil dermed kunne slippe unna overvåkingen, og staten ender opp med å bruke masse penger på å overvåke uskyldige mennesker. Dette er informasjon som kan bli, og nesten helt sikkert vil bli, misbrukt en dag. Ingen informasjon er hundre prosent trygg, noe Wikileaks beviser.

Justisministeren lover at trafikkdataene vil bli forsvarlig sikret, samtidig som han ignorerer alle advarsler fra IT-ekspertene som jobber innen dette fagfeltet. WikiLeaks-saken avslører at det ikke er noe som heter “sikker lagring”, og at data alltid vil kunne komme på avveie. Norges Datatilsyn har gått i mot dette direktivet, sammen med de fleste andre politiske partier(Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt dissens i saken. Venstre, Frp og KrF har for lengst sagt nei til direktivet)

Dersom AP skal få dette gjennom er de avhengig av Høyre. Dessverre har Høyre- som har en tradisjon for å stå på enkeltindividets side, valgt å si ja til et direktiv som setter samtlige individer under statlig kontroll.

Vis din motstand mot overvåkingsdirektivet her: http://stoppdld.no/om-initiativet/slutt-deg-til/

Se film om hvorfor DLD bør stoppes:

Se film fra Abid Raja i debatt med Carl I Hagen

To av norges mest profilerte politikere, Abid Raja og Carl I.Hagen kom til Trondheim for å debattere innvandring og integrering mandag 6.desember i år.


Debatten ble sendt Live på Venstre-TV, og du kan SE ALT via følgende link: http://venstre.exss.no/flash/webtv/pages/?clipid=31
(Du må ha på webtv, ikke direkte-tv, se oppe til venstre) Takk Abid, du gjorde en god jobb for alle oss liberale venner!

Sats på å ha gode lærere!

Det hjelper ikke med gratis frukt eller flere timer på skolen dersom vi ikke har lærere som kan fagene sine . Dersom vi skal ha verdens beste skole må vi sørge for verdens beste lærerutdanning.

Den norske skole har hatt en bratt utvikling de siste årene. Desverre har kurven bare pekt en vei: nedover. Utallige undersøkelser viser at det står sørgelig dårlig til med kunnskapsnivået til norske elever.

En god offentlig skole er viktig på veien mot framtidens kunnskapssamfunn. I skolen legges en viktig del av grunnlaget for kunnskap og kompetanse som er avgjørende for framtidens verdiskaping i Norge. Det er uakseptabelt at det utdannes kull på kull med elever som mangler tilfredstillende kunnskaper i  viktige fag som matte, norsk eller samfunnsfag. Her må det gjøres noe, og det må gjøres noe nå. Desverre har det blitt innført så mange nye reformer og mislykkede forsøk på å gjøre skolen bedre de siste årene at mange lærere har mistet motivasjonen til endring.

Skolens viktigste oppgaver er å gi den enkelte elev et best mulig kunnskapsnivå, gode grunnleggende ferdigheter og tro på deg selv.  I følge Professor John Hattie er bedre lærere helt avgjørende for gode resultater i klasserommet. (Se:  http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207552) Hvorfor fokuserer da Høyre så mye på flere timer på skolen? Det hjelper ikke med flere timer på skolen med dårlige lærere. SV prater høyt om gratis frukt. Gratis skolemat og frukt høres bra ut, men de mener vel ikke at det er det viktigste grepet Norge kan gjøre for å få en bedre skole?

Vi i Venstre mener at vi må ha flere gode lærerne. Det gjøres blant annet ved å øke opptakskravene på allemennlærerutdanningen (4 eller bedre i norsk og matematikk), innføre systematisk evaluering av lærere slik at lærere kan få tilbakemelding på sitt arbeid og øke statusen til læreryrket.

Det må fokuseres mer på lærerenes kompetanse, pedagogiske evner og respekt i klasserommet. 

Vi må få flere lærere med høyere utdannelse. Venstre vil derfor gjøre det mer økonomisk attraktivt for mastergradsstudenter å jobbe som lærer, for eksempel ved å redusere studeigjeld eller motta stipend mot at man forplikter seg til å jobbe i skolen en viss tid. Vi må innføre en ordning med systematisk videreutdanning for lærere ansatt i grunn- og videregående skoler; et kompetanseår der de kan forbedre og oppdatere seg faglig.

Det skal være spennende og utviklende å være lærer. Man skal være stolt  over yrket og motta respekt fra sine elever og studenter. Elevene ønsker også en sterk lærer som er bestemt, kan det han/hun underviser i, klarer å beholde roen i klasserommet, skaper engasjement, er oppdatert på sine fagområder og som stiller krav til dem. Forskningen har allerede vist at gode lærere er viktigere enn både frukt, skolemat, flere timer eller at man får mulighet til å gjøre leksene på skolene.

Respektfull behandling til psykisk syke

Lobotomering, sterilisering, kastrering, insulinsjokk, narkose i ukevis, elektrosjokk, malariainfisert blod og tvangsmedisinering med medisiner med ukjent virkning er blant behandlingsmetodene som ble brukt på psykisk syke i Norge i gamle dager. Det er vanskelig å forstå hvordan disse legene kunne fortsette med slike behandlingsmetoder uten noen dokumentasjon for om de fungerte eller ikke. De psykisk syke var forsøkskaniner som ble utsatt for tortur, i samfunnets forsøk på å gjøre dem normale?


En av fire som er innlagt er tvangsinnlagt i Norge. Dette er mer enn fem ganger så mange som i Danmark og England, og bruk av tvang bare øker. Vi i Norge bruker remmer, elektrosjokk, isolat, tvangsmedisinering (med medisiner som man ikke vet bivirkningene av) og tvangstrøye mot psykisk syke.  De som blir tvangsbehandlet blir hentet av uniformerte politimenn i full offentlighet, ofte foran arbeidskollegaer, barn eller naboer. Det oppleves som et overgrep og blir en stor psykisk påkjenning i seg selv for mange syke og deres pårørende. Det første som skjer når man ankommer sykehuset er at man blir neddopet og i noen tilfeller lagt inn på isolat. Man kan klage skriftlig til kontrollkommisjonen innen noen døgn, men da er mange så neddopet at man ikke en gang klarer å holde en penn. De fleste vil kalle denne klagemuligheten en vits, siden så å si ingen får medhold uansett.

Jeg har vokst opp med en såkalt psykisk syk mor. I årevis fikk hun utskrevet medisiner som ikke fungerte og vi opplevde det som nesten umulig å få hjelp. Ingen leger eller psykiatere har døgnåpen telefon og ingen kan komme hjem til oss. Den eneste løsningen ble å vente til hun ble så syk at hun ble tvangsinnlagt. Det er sårt for barn å anmelde se sin egen mor for at hun skal bli friskere.

Jeg ble redd for å selv bli psykisk syk. Ikke fordi jeg er redd for å bli som mamma, som er en fantastisk mor, men fordi jeg ble redd for å bli hentet av politiet og miste nærmest alle rettigheter. Hun ble sperret inne på et lite rom i ukevis og det føltes som om det var et fengsel vi besøkte henne i. Vi, hennes tre barn, kunne bare besøke henne i en halvtime til sammen av gangen. Hun etterspurte respekt, kjærlighet og trygghet, men ble møtt med tvang, isolasjon og feilmedisinering. Hun ble livredd for helsevesenet.
 Mamma har aldri vært en fare for andre og egentlig ikke en fare for seg selv heller. Vi som hennes pårørende måtte ofte overdrive situasjonen fordi tvangsinnleggelse var den eneste måten å få hjelp på. Dersom vi kunne fått hjemmebesøk, oppfølging og tilrettelegging ville nesten alle tvangsinnleggelsene blitt unngått. Etter hver innleggelse var det aldri noen som fulgte henne opp eller sjekket om medisinene fungerte. Vi som hennes barn ble aldri spurt om hvordan det var før hun ble innlagt eller hva vi kunne gjøre neste gang hun skulle bli syk.

Vi ble overlatt til oss selv. Mange mener bruk av tvang må økes. Samfunnet vårt er redd for de psykisk syke, som oppfattes som tikkende bomber som når som helst kan eksplodere og drepe mennesker rundt seg. Disse bombene eksploderer ofte etter at de har vært tvangsinnlagt og man tror da at løsningen ville vært å holde de innesperret for alltid. Når skal man spørre spørsmålet:
Når slike ting kan skje etter flere måneder med medisinsk behandling, har da behandlingen vært vellykket? Hvis man tvinger pasientene til å ta i mot en behandling de selv ikke ønsker, kan man da forvente at de holder seg frisk etterpå?

Det å være psykisk syk er noe som hver fjerde voksne nordmann blir, i følge undersøkelser gjort av Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hver fjerde person som leser dette blir trolig selv psykisk syk en gang i løpet av livet. Mamma er nå nærmest helt kurert, det er lenge siden sist hun ble psykotisk eller fikk et angstanfall. Det som har hjulpet henne er oppfølging, mestringskurs, samtaleterapi, familiekonstellasjoner, massasje, meditasjon og hjemmebesøk i tillegg til medisiner (Orfiril). I stedet for å flykte unna, i frykt for å bli tvangsinnlagt tar hun nå ansvar for sin egen sykdom og følger med på egne faresignaler.

Hennes viktigste budskap er at leger, psykologer og psykiatere må komme seg ut på bedriftsbesøk, skoler og hjemmebesøk i stedet for å forvente at pasientene skal komme til dem når de er blitt syk. Når man er psykotisk eller har angst kan man ikke alltid møte til avtalt tid. Da må helsevesenet oppsøke den syke og familien. På den måten vil man få større kontroll og kunne gi hjelp tidligere. Dette vil kunne redusere tvangsmisbruket.  Som nittenåring begynte jeg å filme mamma mens hun var både frisk og syk. Jeg ville vise andre hvordan det oppleves å være ung og alene med mamma da hun ble syk.
Uansett hvem vi ringte ble vi overlatt til oss selv. Jeg følte meg som Judas i det jeg kontaktet politiet bak mammas rygg. Samfunnet gav meg ingen andre valg.

Opptakene ble senere omgjort til en dokumentarfilm; "Himmelen inni oss" som ble vist på Dokument 2, TV2 8. mars i 2004. Siden den gang har jeg møtt mange unge i samme situasjon. De sliter med følelsen av å være alene med problemene og dårlig samvittighet når de må kontakte politiet på vegne av sine nærmeste. Ofte blir det lettere å la den syke være hjemme og stå for behandlingen selv.  Nå har jeg fått nok. Jeg ønsker handling. Jeg har derfor engasjert meg i Venstre og er blitt politisk aktiv. Venstre ser på utviklingen med økt tvang med stor bekymring.

Vi ønsker å se på behandlingsmetodene psykisk syke får i dag og vurdere om de er gode nok. Det er behov for økt kunnskap blant ansatte om lovregulering og praktisering av tvang, og andre behandlingsformer må vurderes for å kunne gi et rettferdig behandlingstilbud. Dette vil ikke bare hjelpe pasientene, men også oss pårørende og spare samfunnet for store tragedier.
Heldigvis er alt mye bedre i dag. Psykisk syke har rettigheter og får en moderne behandling som fungerer. Det er i hvert fall det mange ser ut til å tro. Tortur skjedde i gamle dager. Likevel beskriver mange psykisk syke den behandlingen de har fått i dag som tortur.