5. mar. 2012

Debatten ingen vil ta

Som politiker er det noen debatter man ikke bør ta. 
Det er saker der flertallet er så sikker på at de vet hva som er rett, best og sant at de ikke vil la motparten slippe til med argumenter. Noen diskusjoner blir så følelsesladet at rasjonelle argumenter fort faller gjennom. Du kan til og med blir anklaget for å ha uedle hensikter. Det er enklere å la være. Fortsette som før - uten å utfordre grunnleggende antakelser i samfunnet vårt.
Problemet oppstår når stadig flere forskningsrapporter og utvalg peker i samme retning, samtidig som problemene vokser seg større. Flere stiller seg de samme spørsmålene og gradvis er det flere som ser at dagens politikk er feilslått. Narkotikadebatten er en slik debatt. 

Selv om mange politikere ser at vi må handle annerledes, er det enklere å la være. Dersom man tilhører et stort politisk parti er risikoen også stor for å miste velgere. Det er bedre å legge saken til side og utsette debatten lengst mulig. Ingen vet hva som vil fungere best uansett.
Mens polet stenger klokken seks er narkotikasalget åpent døgnet rundt. Rusmisbrukere forteller at barn ned i 11 årsalderen får tilbud om å kjøpe metamfetamin i Trondheim. Femtenåringer forteller at det er enklere å få tak i hasj enn sprit. Flere av de samme personer som selger hasj selger også andre tyngre stoffer. De vet at de tyngre stoffene skaper mer avhengighet og kan gi større fortjeneste enn hasj. Salget finansierer ofte eget forbruk. Gratisprøver på tyngre stoffer for å få barn og unge hektet er heller ikke uvanlig. Hvert år dør omkring 250 mennesker av overdose, og rundt en tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er inne for narkotikaforbrytelser. 

Kampen mot narkotika startet for over 40 år siden. Vi gjorde det eneste som føltes riktig. Vi gjorde narkotika forbudt og straffer alle dem som innfører, omsetter, oppbevarer og bruker narkotika. Det føles rett. Vi vet hvor farlig ulike narkotiske stoffer kan være.
Vi prøvde det samme med alkohol for ca 100 år siden. Norge og flere andre land (Russland, Island, Finland, USA) innførte alkoholforbud eller restriksjoner som førte til en kraftig oppblomstring av kriminalitet og store helseskader på grunn av helsefarlig innhold. I løpet av de første årene etter innføringen av forbudet ble illegal omsetning helt normalt. En undersøkelse (Clark Warburton, The Economic Results of Prohibition antyder en økning av totalt konsumert alkohol på mellom ti prosent og 25 prosent så lenge forbudet varte. 

Erfaringene viste oss at totalforbud og straff ikke fungerte som forventet. Det samme ser man i forhold til narkotika. På tross av strenge straffer og store bevilgninger til politi- og tollvesen i mange land har man hatt en global økning på 34,5 prosent i bruken av opioider og en økning på 8,5 prosent i cannabisbruk mellom 1998 og 2008. Kriminalitet og narkokriger har skapt borgerkrigsliknende tilstander i flere land. Selv dødsstraff ser ikke ut til å ha en effekt.
I Juni 2011 la Global Commission on Drug Policy frem en rapport som anbefalte at man går bort fra totalforbudsregimet som har ført til en enorm organisert kriminalitet over hele verden uten å hindre omsetningen av narkotika. I kommisjonen satt mange nåværende og tidligere statsledere fra Sør-Amerika og Europa i tillegg til blant annet tidligere generalsekretær i FN Kofi Annan og Thorvald Stoltenberg. Kommisjonen tok til orde for å forsøke modeller der man legaliserer og regulerer cannabis og slutter å straffe brukere av narkotika som ikke skader andre. Norske politikere fra Frp, Høyre, Krf og SV var raskt ute med å avvise rapporten, på tross av at kommisjonen hadde mer kompetanse enn de selv og hadde basert seg på forskning fremfor moralisme. De som ville ta debatten var stille i frykt for å bli latterliggjort eller misforstått. Vi valgte å fortsette som før uten å ta debatten. 

I Sveits har de vist en vilje til å gjøre noe. Husinnbrudd utført av de som ble med i heroinassisterte program ble redusert med 90 prosent. I tillegg trengte de ikke lenger å oppsøke heroinselgere eller være selgere selv på gateplan, noe som reduserte antall selgere dramatisk, og medførte en nedgang fra 850 nye registrerte heroinavhengige i Zurich i 1990 til 150 nye i 2005 (!). I Portugal avkriminaliserte man bruk av narkotika i 2001. I stedet for en økning i narkotikabruk, har man i stedet sett en betydelig nedgang i bruk av heroin. Forskere har også sammenlignet bruken av hasj/cannabis i Amsterdam med andre byer der det er straff, og finner ingen forskjell i brukshyppighet.
Alle er vi enige om målene. Vi må begrense bruk og misbruk av rusmidler. Vi må begrense kriminaliteten og særlig den organiserte kriminaliteten som tjener på dagens politikk. Vi tror at vi gjør det ved forbuds- og straffelinjen, men erfaringene viser at vi tilbyr verdens mafiavirksomhet et totalt uregulert marked. Vi lukker øynene for gode erfaringer i andre land og mislykket politikk på hjemmebane. Vi ser at det ødelegger enkeltmennesker og hele samfunn, men insisterer på at løsningen er å bruke mer av den samme medisinen. 

Vi er i ferd med å tape krigen mot narkotika. Spørsmålet er når vi vil erkjenne at vi må tenke nytt i norsk narkotikapolitikk. Jeg håper noen vil ta debatten. 

6 kommentarer:

  1. takk for at dere fronter dette.... og det var strengt talt på tide:)

    fokuser mer på liberale spørsmål framfor hissing til krig i midtøsten og/eller klimatiltak basert på diskutabel vitenskap, så blir dette bra!

    SvarSlett
  2. Er uenig i liberalisering. Hvis psykisk helse og barnevern er dine fanesaker så bør du se sammenhengen mellom enklere tilgjengelighet og bruk med nettopp rusproblem og unger som ikke blir tatt vare på som følger av dette.

    SvarSlett
  3. Hei anonym!

    Det er akkurat den sammenhengen jeg ser. I dag kan unge ned i 10-års alderen lett få tak i hasj. Det vil vi unngå. Ved å ta statlig kontroll over salget blir det mindre tilgjengelig for unge og vi unngår at pengene havner i lommen på organisert kriminalitet. Se erfaringer fra andre land:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg klarer fortsatt ikke helt og se at du unngår at unger får tak i hasj med mer tilgjengelighet. Blir jo det samme som om noen over 18 kjøper alkohol til mindreårige idag. Du har fortsatt ingen kontroll på hva de unge gjør. Jeg er enig i at kriminaliteten er et problem ved salg idag, men jeg tror vi får nye problem slik som psykiske lidelser pga rus. Har sett flere eksempel på det.
      Løsningen som jeg ser det er at foreldre må begynne og bry seg mer om hva de håpefulle gjør og forebygge rusproblem i stedet for og legge til rette for det. Vet det er positive erfaringer fra andre land, men som sagt flere syn på den saken.

      Slett
    2. Du vil ikke klare å unngå at unger får tak i hasj selv om man får regulert omsetning, men det vil bli vanskeligere for unge å få tak i det, de vil ikke bli oppsøkt av selgere. Enten må de få noen til å kjøpe for seg, eller de må lure betjeningen (for eksempel ved falsk legitimasjon). Dette kan da umulig være et dårligere alternativ enn at de gir pengene til kriminelle, som ikke bryr seg om alder, ikke bryr seg om hvor farlig stoffet er og holder åpent 24 timer i døgnet, 7 dager i uka?
      Rusmidler er ikke sunt, alkohol for eksempel er et av de tyngste rusmidlene vi har, og det dreper flere titalls mennesker i landet hvert år, like vel er det lovlig. Hvorfor? Fordi vi forsøkte et forbud tidlig forrige århundre, det førte til en oppblomstring av kriminalitet, dårlig/giftig (metanol) sprit og en rekke sosiale problemer. Vi innså at forbudet fungerte svært dårlig, og det ble opphevet. I dag har vi regulert omsetning av alkohol, og selv om vi har problemer her også har vi langt mer kontroll på markedet, og pengene går til staten (som kan bruke de på forebygging og hjelpetilbud) fremfor kriminelle.

      Slett
  4. Å kriminalisere narkotika har ingen hensikt. Det eneste det har ført til er at det har utviklet seg et stort illegalt marked, som ingen kan kontrollere. Dette fører til høy kriminalitet da det er enorme pengebeløp i sving i omsetningen av narkotika. En avkriminalisering gjør at vi kan tilby hjelp i stedet for straff. Les om erfaringene fra Portugal som allerede har gjort dette.

    SvarSlett