10. jul. 2012

Vi må ta tilbake styringen!

Det norske lokaldemokratiet står i fare. Handlingsrommet er allerede sterkt innskrenket av EØS og blir stadig mindre ettersom Norge ukritisk implementerer EU-direktiv- samtidig som vi har en styringskåt stat som ikke har tro på lokale myndigheter.
Det norske lokaldemokrati forsvinner sakte, men sikkert foran øynene våre. Av 26 europeiske konstitusjoner er Norge alene om å ha en grunnlov uten en paragraf som sikrer verken lokalt selvstyre eller lokaldemokratiet.

Statens strupetak på kommunene har økt de siste årene, spesielt innen barne og ungdomsområdet. Direktoratenes detaljstyring øker, og Stortinget vedtar omfattende rettighetslover som gjør jobben tøffere for kommunene. I dag utføres omkring 60% av alle offentlige oppgaver av staten, i følge Kommunesektorens organisasjon, KS.

EUs utvikling går i stadig sterkere retning mot regioner som skal bidra til å utjevne forskjeller og styrke det europeiske fellesskapet. Dette stiller også store krav til regionalt og lokalt styre. Til nå er det medlemsstatene som fører forhandlinger, vel vitende om at det får regionale og lokale konsekvenser. En større og mer kvalifisert deltakelse fra regionalt og lokalt nivå er nødvendig.

NOU-rapporten "Utenfor og innenfor- Norges avtaler med EU" bekrefter det vi allerede visste. Norske politikere følger ikke med i timen. Norge er best i klassen på implementering av EU-direktiv, men glemmer å utnytte det nasjonale handlingsrommet – og ser ikke alle konsekvensene det får på regionalt og lokalt nivå. Gjennom EØS-avtalen har Norge full mulighet og rettighet til å delta i forberedelsesfasen helt fram til beslutning skal tas og også senere i implementeringsfasen. Gjennom større årvåkenhet og deltakelse og ikke minst i samspill med de øvrige medlemsland, kunne Norge ha påvirket saksgangen slik at EU-regelverket i større grad tar hensyn til norske interesser. I stedet velger vi å "overimplementere"– på bekostning av det lokale selvstyre, demokratiet, effektiviteten og ressurs/kostnadsbruken i kommunene.

Kanskje ligger noe av problemet i det at kunnskapsnivået er for lavt. I norske skolebøker er informasjon om EU, EØS, og EFTA nesten helt fraværende. Svært få politikere ser ut til å være internasjonalt orientert. Noen virker til og med ut til å tro at siden Norge sa nei til EU er vi upåvirket av unionen.

Sannheten ligger i den andre enden av skalaen: Norge kan sies å være 3/4-medlem av EU. Vi er til og med flinkere i å følge EU enn flere av medlemslandene. Et eksempel er lov om offentlige anskaffelser. Loven er et resultat av arbeid i Europa, der Norge hadde mulighet til å påvirke– men sovnet i timen. Loven har hatt en stor innvirkning for lokalsamfunnet, også her i Trondheim. Vi implementerer altså nesten alt vi får, men utnytter ikke våre muligheter og rettigheter til å påvirke utformingen av direktivene. Mange vil sikkert føle seg truffet av dette, men like fullt er det undring ute i Europa over den norske passive holdningen.

Kanskje trenger vi en ny Europa- debatt for at politikerne våre skal klare å løfte blikket? Lokalt selvstyre må anerkjennes i større grad enn i dag og beslutningstakerne må skoleres slik at de er i stand til å ta ansvaret. Det at EU nå i hovedsak vedtar ”pakker” og ikke enkeltsaker er også en stor utfordring for kommunene – og for staten. Det er vanskeligere å se hva som er EØS- relatert og som vil innvirke på oss.

Fagpersoner i kommunesektoren bør derfor trekkes inn i de mange forberedende komiteer og arbeidsgrupper i regi av Europakommisjonen og EFTA, på områder der det er spesielt viktig for kommunesektoren å delta. Videre må beslutninger om deltakelse eller ikke i programmer tas etter en politisk debatt om hva Norge skal delta i, – og ikke i de enkelte fagdepartementene. Problemet er ikke EU, EFTA eller EØS.

Problemet er vår egen mangel på internasjonal orientering, anerkjennelse av at det som vedtas får konsekvenser for lokaldemokratiet og et nesten fraværende ønske om å påvirke.

Vi må grunnlovsfeste lokaldemokratiet, jobbe for å heve kompetansen blant skoleelever og stemme på politikere som er mer opptatt å jobbe oppstrøms og påvirke beslutninger– enn å bare kritisere EU.
Vi må ta styringen tilbake!

1 kommentar:

  1. Her er slik saken ble fulgt opp av meg i bystyre:

    SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN:


    Kommunesektoren i Norge er sterkt og i økende grad berørt av EU gjennom EØS-avtalen, og alle kommunens ansvarsområder berøres. I følge KS er de fleste norske Kommuner lite bevisste på muligheter og nytteverdien av å delta aktivt i de fasene der regelverket forberedes i Brussel. Det legges dessverre også lite til rette for slik kommunal deltakelse fra statens side. Det er viktig at kunnskapen og interessen rundt EØS-regelverket er høy i kommunen, ikke bare i administrasjonen, men også blant lokalpolitikerne. Videre må kommunen jobbe aktivt for at befolkningen i sin helhet og spesielt skolebarn vet hva EU, EFTA og EØS-avtalen er og hvordan Norge påvirkes. Kunnskap er en forutsetning for engasjement slik at lokaldemokratiet kan styrkes. Vi kan ikke akseptere uheldige konsekvenser for kommune og næringsliv fordi vi ikke fulgte godt nok med i timen.

    Spørsmål:
    Er Trondheim kommune flink nok til å stimulere til kunnskap og interesse rundt EØS-avtalen og hvilken betydning den har for Trondheim?

    Forslag:

    Rådmannen bes komme med forslag til hvordan følgende mål kan nås:

    1. Øke den generelle kunnskapen rundt EU, EFTA og EØS-avtalen i befolkningen, og med et spesielt fokus på lokalpolitikere, skolebarn og kommunens egen administrasjon. Dette kan være via en hjemmeside, kompetanseprogram, utveksling til Brussel, arrangere skolebesøk eller andre tiltak.
    2. Se på muligheten for at fagpersoner i kommunesektoren kan trekkes inn i de mange forberedende komiteer og arbeidsgrupper i regi av Europakommisjonen og EFTA, på områder der det er spesielt viktig for kommunesektoren å delta.
    3. Vurdere hvordan dagens planer henger sammen med nye direktiv og planer som er i arbeid i Brussel, og se på hvordan kommunen kan samarbeide med Trøndelagskontoret for å få på plass et tidlig-varselssystem på saker som er relevant for kommuner og næringsliv i Sør Trøndelag.
    4. Etablere en dialog med fylkeskommunen for å få et tettere samarbeid om håndtering av EØS-direktivene.

    SvarSlett