Dagens utleieregler for er så urimelig komplisert og firkantet at det bidrar til å gjøre boligmangelen i Trondheim og i andre byer enda enda verre.
Hver eneste høst er det boligkrise blant studenter, blant annet fordi vi har for lav dekningsgrad av studentboliger. Kompliserte og rigide utleieregler bidrar til å legge ytterligere press på et allerede opphetet leiemarked.
Definisjonen av ulike utleieenheter, eksempelvis «selvstendig boenhet», «familieleilighet» og «hybel», for mange kan fortone seg noe uklar. Fremgangsmåten for å etablere utleieenhet i egen bolig faktisk trenger 108 sider for å beskrives i en ellers utmerket publikasjon fra SINTEF Byggforsk kalt «Ekstra bolig i huset». Det sier litt om hvilken byråkratisk mølle man må gjennom for å få godkjent en utleiedel.
Regelverket bør for å få godkjent en utleiedel ideelt sett være så enkelt at man raskt og uten for mye byråkrati selv skal kunne fastslå at en del av en bolig tilfredsstiller kravene for utleie dersom den oppfyller visse minste sikkerhetskrav, og at prosessen med godkjenning må kunne oppfylles gjennom en enkel innmelding til kommunen.
Det er behov for en forenkling av kravene i forskrifter tilhørende bestemmelsene i plan- og bygningsloven, slik at det blir enklere å leie ut del av egen bolig.Så lenge krav om rømningsveier og brannsikkerhet er oppfylt, bør det være større grad av avtalefrihet mellom utleier og leietaker enn hva tilfellet er i dag.
Venstre fremmet derfor et forslag om dette i vår og fikk støtte av de andre opposisjonspartiene. Regjeringspartiene stemt imot. Målet må være å øke antallet utleieenheter i byene og avbyråkratisere dagens godkjenningsordning.
Dette er ett av flere tiltak som kan bidra til å dempe presset på bolig- og utleiemarkedet.
Kommunene bør gis større handlingsrom som godkjenningsinstans ved søknad om godkjenning av utleiedel. Slik regelverket er utformet i dag, er det relativt begrensede muligheter for kommunale myndigheter til å gi dispensasjon fra sentralgitte forskriftskrav i forbindelse med godkjenning av utleieenheter.
Et eksempel kan være en huseier som har en kjellerleilighet i et eldre hus med en takhøyde på 2,13 meter, noe som er 7 centimeter under minstemålet. Dermed er leiligheten ulovlig som utleiedel. Takhøyde er viktig, men brannsikkerhet er mye viktigere. Kommunen burde gis større handlingsrom for å utøve skjønn i slike tilfeller, og ha mulighet til å dispensere fra et regelverk som virker unødig firkantet.
Venstre ber derfor regjeringen forenkle kravene slik at det blir enklere å leie ut del av egen bolig.
Dette handler om å utnytte kapasiteten som finnes i eksisterende bygningsmasse på en bedre måte enn i dag. Det er både god miljø- og boligpolitikk å sørge for et mangfoldig leiemarked og at flere bor i samme bolig. Derfor må vi gjøre det enkelt å leie ut en del av huset som man selv bebor. Det forutsetter at dagens regelverk forenkles og avbyråkratiseres.
Hver eneste høst er det boligkrise blant studenter, blant annet fordi vi har for lav dekningsgrad av studentboliger. Kompliserte og rigide utleieregler bidrar til å legge ytterligere press på et allerede opphetet leiemarked.
Definisjonen av ulike utleieenheter, eksempelvis «selvstendig boenhet», «familieleilighet» og «hybel», for mange kan fortone seg noe uklar. Fremgangsmåten for å etablere utleieenhet i egen bolig faktisk trenger 108 sider for å beskrives i en ellers utmerket publikasjon fra SINTEF Byggforsk kalt «Ekstra bolig i huset». Det sier litt om hvilken byråkratisk mølle man må gjennom for å få godkjent en utleiedel.
Regelverket bør for å få godkjent en utleiedel ideelt sett være så enkelt at man raskt og uten for mye byråkrati selv skal kunne fastslå at en del av en bolig tilfredsstiller kravene for utleie dersom den oppfyller visse minste sikkerhetskrav, og at prosessen med godkjenning må kunne oppfylles gjennom en enkel innmelding til kommunen.
Det er behov for en forenkling av kravene i forskrifter tilhørende bestemmelsene i plan- og bygningsloven, slik at det blir enklere å leie ut del av egen bolig.Så lenge krav om rømningsveier og brannsikkerhet er oppfylt, bør det være større grad av avtalefrihet mellom utleier og leietaker enn hva tilfellet er i dag.
Venstre fremmet derfor et forslag om dette i vår og fikk støtte av de andre opposisjonspartiene. Regjeringspartiene stemt imot. Målet må være å øke antallet utleieenheter i byene og avbyråkratisere dagens godkjenningsordning.
Dette er ett av flere tiltak som kan bidra til å dempe presset på bolig- og utleiemarkedet.
Kommunene bør gis større handlingsrom som godkjenningsinstans ved søknad om godkjenning av utleiedel. Slik regelverket er utformet i dag, er det relativt begrensede muligheter for kommunale myndigheter til å gi dispensasjon fra sentralgitte forskriftskrav i forbindelse med godkjenning av utleieenheter.
Et eksempel kan være en huseier som har en kjellerleilighet i et eldre hus med en takhøyde på 2,13 meter, noe som er 7 centimeter under minstemålet. Dermed er leiligheten ulovlig som utleiedel. Takhøyde er viktig, men brannsikkerhet er mye viktigere. Kommunen burde gis større handlingsrom for å utøve skjønn i slike tilfeller, og ha mulighet til å dispensere fra et regelverk som virker unødig firkantet.
Venstre ber derfor regjeringen forenkle kravene slik at det blir enklere å leie ut del av egen bolig.
Dette handler om å utnytte kapasiteten som finnes i eksisterende bygningsmasse på en bedre måte enn i dag. Det er både god miljø- og boligpolitikk å sørge for et mangfoldig leiemarked og at flere bor i samme bolig. Derfor må vi gjøre det enkelt å leie ut en del av huset som man selv bebor. Det forutsetter at dagens regelverk forenkles og avbyråkratiseres.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar