1. mars 2013

La matfatet dynkes i olje!

Oljeprisene har steget til langt over flomålet, nye felt åpnes i et svimlende tempo og lønnsfesten vil ingen ende ta.
Borten Moe er så høye på oljerusen at han rallende og øre suverent leder stimen av forvirrete partifeller. Han har det rett og slett som fisken i vannet!

Midt i oljefest-bonanzaen prøver fortvilte festbrems-nerder å begrense boringen. Deres advarsler om rekordhøye lønninger og ditto boligpriser, todelt økonomi og inflasjonsfare kveles fort av lyden av bruset fra nye havområder som åpnes. La festen fortsette!

Kjipe partypoopers fra miljøorganisasjonene roper ut om klimagassutslipp, biologisk mangfold og et økosystem i fare. Mens Stoltenberg sjarmerer damene ved å snakke veslevoksent om satsing på nye energikilder, samtidig som han slurper i seg nok et fat med olje. For en appetitt den gutten har!

“Olje foran fisk!” er den nye låten som skal gjalle mellom fjellene i Lofoten og Vesterålen, mens regjeringskoret gauler med i refrenget og krydrer fremføringen med oljeglatte improvisasjoner og fantastiske soloinnslag. La oss åpne alle havområder for leteboring. Hva med litt boring ved Munkholmen? Der er det sikkert hydrokarboner å slurpe opp til vorspiel før Lofoten skal tas! Det må ikke være tvil om at oljeinteressene skal gå foran hensynet til fisk og natur så lenge oljepartiene ruler festen og bestemmer hva som skal spilles!

Kast fisken og det som er av varige og sårbare verdier; hva er vel økosystemet i havet og spektalulær natur mot mer olje og gass? Og la oljeslam omslutte fisk og muslinger, slik at evnen til reproduksjon forsvinner og vi for alltid slipper å ta disse biologiske hensynene som alltid står i veien for den norske økonomien! Torskerogn er milliarder av egg, og noen av disse eggene må da vel kunne knuses for å få til en skikkelig velstandsomelett!

Økosystem, bærekraft og klima er no´ tull.
La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt full!
Slutt å mas´ om fisken, den får du jo i disken.
Til slutt er allting borte, og det kan nok skje fort, det!

Nok er nok. Oljenæringen eser i omfang og dagens politikk tillater at den tar seg til rette i sårbare områder og i kritiske perioder for fiskeriene. Planene om olje- og gassvirksomhet i Lofoten og Vesterålen må dumpes på havet umiddelbart. Det er på høy tid at de uerstattelige, evig fornybare fiskestammene og de naturlige vekst- og fangstområdene får et varig vern!

Ina Roll Spinnangr, Stortingskandidat for Venstre

3 kommentarer:

  1. Godt skrevet!

    Men hvordan ser du for deg at vi skal takle økonomisk stagnasjon og økende arbeidsledighet slik som de andre europeiske landene sliter med?

    SvarSlett
  2. Godt spørsmål!

    1. Norge har i dag helt andre forutsetninger, vi har nå 4000 mrd i oljefondet, svært lav arbeidsledighet og høy produktivitet. Vi sliter altså ikke slik som andre Europeiske land – tvert i mot har vi tjent på at andre gjør det dårlig.

    2. Den største trusselen nå er at vi er blitt for avhengig av oljen. Dersom vi satser alt på olje og gass blir økonomien mer utsatt og mindre bærekraftig. Økt tempo i utvinningen har allerede ført til høye lønninger og en todelt økonomi, noe som reduserer vår konkurransekraft og gir økt behov for arbeidsinnvandring– noe som igjen skaper et stort press i boligmarkedet.

    2/3 av oljen må også bli liggende om vi skal nå våre klimamål.
    Hvor skal oljen bli liggende? Skal et fattig land som Equador la sine oljeressurser bli liggende, mens vi skal fortsette i samme tempo som før her?

    SvarSlett
  3. Første skritt for å senke tempo er å verne Lofoten og Vesterålen. Likevel vil fortsatt Barentshavet, Norskehavet og Jan Mayen kunne bidra til økt tempo, men det er en annen debatt.

    1. Problemet er jo nettopp at den lave arbeidsledigheten har sammenheng med oljen. Ser man på fastlandsøkonomien isolert har den flere fellestrekk med andre europeiske land.

    Den høye produktiviteten er også i en stor grad påvirket av at vi kan selge spesialprodukter fra oljeleverandørindustrien til skyhøye priser.

    2 + 2/3. Dette er gode argumenter.

    Men problemet er at man må ha en plan for å kunne fortsette økonomisk vekst, restarte produktivitetsveksten og holde arbeidsledigheten lav for å kunne overbevise om at oljeindustrien bør bli mindre viktig for norge.

    Hvis du legger til grunn nullvekst eller resesjon samt reallønnsnedgang er selvfølgelig saken en annen. Men hvordan skal du få overbevist andre enn idealister om at det er lurt?

    SvarSlett