Kvinnepolitikere i Ap, Sp, Sv og Rødt har gått ut og sagt at de vil forby strippebarer i Norge.De hevder at strippebarer gjør at kvinner blir sett på som et objekt, at flere prostituerer seg, blir mishandlet og er utsatt for menneskehandel. Men er det rett å definere dem som et offer fordi de stripper?
Det som er litt forunderlig er at ingen av disse politikerne har vært på en strippeklubb eller snakket med noen av dem som jobber der. De har heller ingen dokumentasjon for sine påstander. Et annet poeng er at vi allerede har lover mot menneskehandel og mishandling, både i Norge og internasjonalt. Det er også lite som tyder på at kvinnnene får det bedre når deres yrke blir forbudt.
Hvorfor vil disse politikerne da forby stripping i Norge?
Årsaken er at disse ytringene ikke handler om sexkjøp, stripping eller mishandling, men om kvinners rolle i dette. Kvinnene som stripper bryter med tradisjonelle normer– og mange forbinder en naken kvinnekropp med misbruk og undertrykkelse. Derfor skal det forbys.
Jeg kan forstå noe av tankegangen. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen kvinner frivillig vil fremstå som et sexobjekt og etter noen sin oppfatning øke risikoen for å bli voldtatt eller misbrukt. Det at de fleste er unge og slanke kan nok også være provoserende da de bidrar til å dyrke et skjønnhetsideal. Mange vil hevde at å strippe ikke er deres eget valg, men at de på en eller annen måte er tvunget til det.
Men det er ikke slik at alle kvinner som stripper er ofre for andres valg– tvert i mot er det flere som forteller at dem som i størst grad gjør dem til et offer er kvinnegruppen Ottar -som kaster egg på strippebarene og utrykker en nedlatende holdning ovenfor de som stripper. Man må også spørre seg hvem et forbud skal hjelpe. Stripperne vil trolig ikke få det bedre av at deres yrke blir forbudt, slik prosituerte heller ikke fikk det bedre etter sexkjøpsloven tredde i kraft. En annen konsekvens kan bli at et forbud mot stripping signaliserer at vi skal føle skam knyttet til vår egen nakenhet. En naken kvinnekropp er vakker og den bør få vises frem– spesielt selv til et beundrende publikum.
Et annet poeng er at ingen av forbudene som allerede er gjennomført er fulgt opp med tiltak for å hjelpe dem som de forbudsvennlige politikerne definerer som et offer. Faktisk er det slik at flere av partiene som nå foreslår å forby stripping og som frontet forbudet mot sexkjøp, også torpederte lovforslaget som ville gi prostituerte og strippere beskyttelse mot diskriminering i 2011. Det viser at det ikke er omsorg for "ofrene" som er motivet, men en frustrasjon fordi man misliker kvinnenes valg.
Det er mye jeg også kan mislike, –men hva som er så provoserende med stripping synes jeg er vanskelig å forstå. Det å tjene penger på å danse naken er da en like grei jobb som mye annet? Dersom det skulle vise seg at kvinnene tjener penger på salg av sex i tillegg–så beviser det vel egentlig bare en ting: Forbud virker ikke alltid etter intensjonen.
Dette blir som forbud mot tigging, prositusjon, rusmisbruk og mye annet. Det hjelper ikke de som forbudene er ment for, dessverre blir det ofte tvert i mot. Vi må finne andre virkemidler enn forbud dersom vi skal løse slike utfordringer.
Se også:
Et forsvar for stripping
Tilbyr gratis stripping i protest
 |
| Bildet er hentet fra people.com |
Hvorfor vil disse politikerne da forby stripping i Norge?
Årsaken er at disse ytringene ikke handler om sexkjøp, stripping eller mishandling, men om kvinners rolle i dette. Kvinnene som stripper bryter med tradisjonelle normer– og mange forbinder en naken kvinnekropp med misbruk og undertrykkelse. Derfor skal det forbys.
Jeg kan forstå noe av tankegangen. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor noen kvinner frivillig vil fremstå som et sexobjekt og etter noen sin oppfatning øke risikoen for å bli voldtatt eller misbrukt. Det at de fleste er unge og slanke kan nok også være provoserende da de bidrar til å dyrke et skjønnhetsideal. Mange vil hevde at å strippe ikke er deres eget valg, men at de på en eller annen måte er tvunget til det.
Men det er ikke slik at alle kvinner som stripper er ofre for andres valg– tvert i mot er det flere som forteller at dem som i størst grad gjør dem til et offer er kvinnegruppen Ottar -som kaster egg på strippebarene og utrykker en nedlatende holdning ovenfor de som stripper. Man må også spørre seg hvem et forbud skal hjelpe. Stripperne vil trolig ikke få det bedre av at deres yrke blir forbudt, slik prosituerte heller ikke fikk det bedre etter sexkjøpsloven tredde i kraft. En annen konsekvens kan bli at et forbud mot stripping signaliserer at vi skal føle skam knyttet til vår egen nakenhet. En naken kvinnekropp er vakker og den bør få vises frem– spesielt selv til et beundrende publikum.
Et annet poeng er at ingen av forbudene som allerede er gjennomført er fulgt opp med tiltak for å hjelpe dem som de forbudsvennlige politikerne definerer som et offer. Faktisk er det slik at flere av partiene som nå foreslår å forby stripping og som frontet forbudet mot sexkjøp, også torpederte lovforslaget som ville gi prostituerte og strippere beskyttelse mot diskriminering i 2011. Det viser at det ikke er omsorg for "ofrene" som er motivet, men en frustrasjon fordi man misliker kvinnenes valg.
Det er mye jeg også kan mislike, –men hva som er så provoserende med stripping synes jeg er vanskelig å forstå. Det å tjene penger på å danse naken er da en like grei jobb som mye annet? Dersom det skulle vise seg at kvinnene tjener penger på salg av sex i tillegg–så beviser det vel egentlig bare en ting: Forbud virker ikke alltid etter intensjonen.
Dette blir som forbud mot tigging, prositusjon, rusmisbruk og mye annet. Det hjelper ikke de som forbudene er ment for, dessverre blir det ofte tvert i mot. Vi må finne andre virkemidler enn forbud dersom vi skal løse slike utfordringer.
Se også:
Et forsvar for stripping
Tilbyr gratis stripping i protest
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar