Hva i alle dager er TTIP og hvorfor kan avtalen få betydning for Norge?
Siden juli i fjor (2013) har det pågått forhandlinger mellom EU og USA om en frihandels- og
investeringsavtale. Avtalen forkortes TTIP, Transatlantic Trade and Investment Partnership.
Den er forventet å bli ferdig forhandlet innen 2015, men dette er usikkert.
TTIP vil gå over flere sektorer og disipliner som ikke er dekket av multilaterale konkurranseregler i dag — slik som investering, råmaterialer og statseide selskaper.
Det forventes at avtalen skal skape vekst og ny jobber, men ikke alle er like begeistret eller har tro på at avtalen vil føre til økt vekst.
Selv om Norge ikke inngår i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne påvirke regelverket også i Norge. TTIP kan sette globale handelsstandarder i en tid der WTO-forhandlingene går tregt og andre økonomier har sterkere vekst. Denne enorme handelsavtalen vil kunne fastsette globale standarder og regler. Alle som vil handle med de to kontinentene må følge de reglene disse to blir enige om.
Det pågår en diskusjon om hvor store de økonomiske fordelene vil bli for begge parter, men det er liten tvil om at tettere økonomisk samarbeid også vil styrke båndene mellom de to verdensdelene.
Kritikk av TTIP
Transparens i prosessen
Noe av kritikken har gått på manglende åpenhet i forhandlingene. Handelsavtaler er mye mer omfattende nå enn tidligere og dermed får de større betydning enn det rent økonomiske. Kommisjonen jobber nå for å få mer informasjon offentlig tilgjengelig og det pågår nå en høring der alle som ønsker det kan uttale seg.
Investorbeskyttelse
Den største delen av kritikken har gått på at i tillegg til selve frihandelsavtalen forhandles det også om en såkalt investor-stat konfliktinnretning som skal håndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og det enkelte land det investeres i. Denne prosedyren som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement) henviser konflikter til spesielle rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP med ISDS skal bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk. På den andre siden viser man til flere avtaler som allerede har ISDS der dette ikke er et problem i dag.
Matvaresikkerhet
EU har et langt strengere regelverk enn USA på en rekke matvareprodukter. Det har blant annet blitt utrykt bekymring for om matvarer fra USA som inneholder hormoner, chlorine, er klonet eller genmodifisert skal bli solgt på det Europeiske markedet. Kommisjonen har klargjort at EUs regelverk står fast og at det verken er ønskelig eller mulig å endre på dette gjennom TTIP.
Datasikkerhet og overvåking
Mange frykter at TTIP vil gi svekket datasikkerhet, men også her har Kommisjonen uttalt at EUs eget regelverk vil gjelde. Det er likevel behov for en dialog mellom EU og USA på hvordan dette skal håndteres fremover, ettersom det har kommet bevis på at avtalene (SWIFT og Safe Harbour) har blitt brutt av USA (Snowden-avsløringene).
Arbeidsliv
TTIP vil kunne påvirke reglene i arbeidslivet, også i Norge. Hvordan er det ingen som vet, forhandlingene om TTIP vil trolig pågå ut 2015. Men flere fagforeninger har allerede utrykt sin skepsis- både i EU og i Norge.
Viktig å vite:
Norge vil tape innflytelse over regelverksutformingen, risikere å miste investeringsbeskyttelse og norsk konkurranseevne svekkes, spesielt innen sjømateksport. Vi har ikke frihandel for fisk til EU og USA, og om de får frihandel seg i mellom er det noe som gjør konkurransen tøffere for Norge.
Her er en skremselsfilm om TTIP
Den er forventet å bli ferdig forhandlet innen 2015, men dette er usikkert.
TTIP vil gå over flere sektorer og disipliner som ikke er dekket av multilaterale konkurranseregler i dag — slik som investering, råmaterialer og statseide selskaper.
Det forventes at avtalen skal skape vekst og ny jobber, men ikke alle er like begeistret eller har tro på at avtalen vil føre til økt vekst.
Selv om Norge ikke inngår i EU er det sannsynlig at eventuelle endringer i EU vil kunne påvirke regelverket også i Norge. TTIP kan sette globale handelsstandarder i en tid der WTO-forhandlingene går tregt og andre økonomier har sterkere vekst. Denne enorme handelsavtalen vil kunne fastsette globale standarder og regler. Alle som vil handle med de to kontinentene må følge de reglene disse to blir enige om.
Det pågår en diskusjon om hvor store de økonomiske fordelene vil bli for begge parter, men det er liten tvil om at tettere økonomisk samarbeid også vil styrke båndene mellom de to verdensdelene.
Kritikk av TTIP
Transparens i prosessen
Noe av kritikken har gått på manglende åpenhet i forhandlingene. Handelsavtaler er mye mer omfattende nå enn tidligere og dermed får de større betydning enn det rent økonomiske. Kommisjonen jobber nå for å få mer informasjon offentlig tilgjengelig og det pågår nå en høring der alle som ønsker det kan uttale seg.
Investorbeskyttelse
Den største delen av kritikken har gått på at i tillegg til selve frihandelsavtalen forhandles det også om en såkalt investor-stat konfliktinnretning som skal håndtere uoverensstemmelser og konflikter mellom investorene og det enkelte land det investeres i. Denne prosedyren som forkortes til ISDS (Investor-State Dispute Settlement) henviser konflikter til spesielle rettsorganer uavhengig av det nasjonale justisapparat. Det fryktes at en slik ordning kan forhindre viktige reguleringer fra statene, i frykt for å bli saksøkt av store internasjonale selskaper. Man frykter at TTIP med ISDS skal bremse viktige faglige rettigheter, undergrave forbrukerinteressene og åpne for mer miljøskadelig produksjon og forbruk. På den andre siden viser man til flere avtaler som allerede har ISDS der dette ikke er et problem i dag.
Matvaresikkerhet
EU har et langt strengere regelverk enn USA på en rekke matvareprodukter. Det har blant annet blitt utrykt bekymring for om matvarer fra USA som inneholder hormoner, chlorine, er klonet eller genmodifisert skal bli solgt på det Europeiske markedet. Kommisjonen har klargjort at EUs regelverk står fast og at det verken er ønskelig eller mulig å endre på dette gjennom TTIP.
Datasikkerhet og overvåking
Mange frykter at TTIP vil gi svekket datasikkerhet, men også her har Kommisjonen uttalt at EUs eget regelverk vil gjelde. Det er likevel behov for en dialog mellom EU og USA på hvordan dette skal håndteres fremover, ettersom det har kommet bevis på at avtalene (SWIFT og Safe Harbour) har blitt brutt av USA (Snowden-avsløringene).
Arbeidsliv
TTIP vil kunne påvirke reglene i arbeidslivet, også i Norge. Hvordan er det ingen som vet, forhandlingene om TTIP vil trolig pågå ut 2015. Men flere fagforeninger har allerede utrykt sin skepsis- både i EU og i Norge.
Viktig å vite:
Norge vil tape innflytelse over regelverksutformingen, risikere å miste investeringsbeskyttelse og norsk konkurranseevne svekkes, spesielt innen sjømateksport. Vi har ikke frihandel for fisk til EU og USA, og om de får frihandel seg i mellom er det noe som gjør konkurransen tøffere for Norge.
Her er en skremselsfilm om TTIP
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar