Norges Pensjonsfond Utland benytter seg ikke av etiske retningslinjene for samtlige av sine investeringer. Gitt den aktive holdningen Norge har til etikk for selskapene i aksjeporteføljen, er det underlig man vil utelukke en slik vurdering også for investeringer i statsobligasjoner.
 |
| Bildet er hentet fra msn.no nyheter |
Finansdepartementet har tidligere avslått et forslag om å innføre etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Begrunnelsen var at en eventuell utelukkelse av et land ville påvirke norsk utenrikspolitikk. Å låne penger til land som ikke tilfredsstiller minimumskrav til økonomisk tilbakebetalingsevne, transparens, etikk, politisk ansvarlighet, osv. er etter vår mening først og fremst en dårlig finansiell beslutning, fordi det utgjør en større risiko for at vi ikke får pengene tilbake. Å lage etiske retningslinjer for investeringer i statsobligasjoner handler altså ikke om å blande seg inn norsk utenrikspolitikk, men om å ha en ansvarlig forvaltning av større deler av det norske pensjonsfondet.
Det norske pensjonsfond er rangert av forskjellige internasjonale institusjoner (IMF, OECD, etc.) som ledende innenfor ansvarlige investeringer. Arbeidet etikkrådet og Norges Bank gjør på dette området er av stor viktighet for profileringen av de verdier Norge ønsker å fremme internasjonalt, men også viktig rent investeringsteknisk.
At Norge i svært liten grad benytter seg av påvirkningen man kan ta gjennom eierrollen gjennom statsobligasjoner er derfor også et verdipolitisk problem. Det gjør at flere land har kunnet låne penger av Norge for å bruke dem til krigføring, opprettholdelse av en diktatorstat eller andre formål som ikke er forenlig med norsk utenrikspolitikk eller verdigrunnlag. Dette gjør at Norge i noen tilfeller spiller en dobbeltrolle, der vi på den ene siden låner penger til diktatorregimer, og på den andre siden fordømmer det.
Det burde lages samme rapporter i Norges Bank for enkeltland som det nå gjøres for enkeltselskaper. Det blir for enkelt å automatisk å låne bort penger til land som er med i en referanseindeks, uten videre analyse av hvordan pengene brukes. Dersom landet bruker lånte norske penger på å øke de offentlige utgifter til nivåer som gjør det umulig å betale gjelden tilbake, eller kanaliserer pengene til krig mot egen befolkning bør en ganske enkelt ikke låne penger til dette landet. En rapport fra det etiske råd eller fra Norges bank der flere aspekter, etiske som økonomiske i et land ble gjennomgått og analysert regelmessig, ville være av stor verdi for offentligheten og sannsynligvis også for Finansdepartementet og Norges Bank som ansvarlige forvalterne av pensjonsfondet.
Ina Spinnangr , andrekandidat Trondheim Venstre og ansatt i SINTEF Bedriftsutvikling AS
Torgrim Roll, ansatt i IMF, tidligere ansatt i Norges Bank
Faktaboks: (Wikipedia)Statsobligasjoner er obligasjoner utstedt av land for å få tilgang til kapital. Det å investere i et lands statsobligasjoner er i praksis det samme som å gi landet et lån. Investeringer i statsobligasjoner er ikke underlagt de etiske retningslinjer som styrer resten av fondets investeringer. Det har siden 2006 vært mulig for Finansdepartementet å stoppe NBIM fra å kjøpe statsobligasjoner fra et land, men dette må baseres på bred internasjonal konsensus. Frem til 2010 var SPU styrt av et eneste etisk krav: «Fondet kan ikke plasseres i rentebærende instrumenter utstedt av følgende stater: Burma. »
I 2010 kom Finansdepartementet med et forslag om å endre retningslinjene til å kunne gjelde andre land enn Burma. Kravet for utelukkelse er imidlertid så strengt at Burma fremdeles er det eneste landet som i praksis blir berørt: «Utelukkelse av statsobligasjoner utstedt av bestemte land bør bare besluttes der det er vedtatt omfattende FN-sanksjoner, eller andre internasjonale tiltak av stort omfang rettet mot et bestemt land og Norge har sluttet opp om tiltakene.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar