27. feb. 2015

Er likestilling kvinners rett til spesialbehandling?

Bildet er hentet fra www.veltalt.com
Jeg er blitt lei av diskusjoner om hvor trist det er at kvinner tjener mindre sammenlignet med menn, at det ikke er nok kvinner som sitter i lederstillinger/ i styrer eller der hele likestillingsdebatten når sin lavmål:
om rosa lego er dårlig for likestillingen eller ikke. Nå er det på tide å løfte debatten om likestilling opp til et høyere nivå.


Først: Jeg er imponert og stolt
over alle kvinner og menn som i flere generasjoner har kjempet for kvinners rettigheter og krav om likestilling.

Mye av det vi kvinner i dag ser på som en selvfølge har blitt kjempet for av andre mennesker i mange år. For eksempel retten til å stemme ved politiske valg, retten til selvbestemt abort, arverett, myndighet (gifte kvinner var ikke myndig før 1888 i Norge), eiendomsrett, lik lønn for likt arbeid og rett til utdanning. Dette er rettigheter som de fleste kvinner tar for gitt i Norge, men som ikke er det i alle andre land. Det er viktig at vi støtter kvinner over hele verden i å få de samme rettigheten som menn. I mange land er likestilling først og fremst en kamp for kvinners rettigheter, og det er naturlig når kvinner blir diskriminert og hold nede i mange samfunn.

Samtidig lurer jeg på hva vi legger i likestilling i dagens Norge. Vi gir for eksempel jenter ekstrapoeng for å ta guttedominerte studier, men guttene får ikke tilsvarende poeng i jentedominerte studier, ref. Aftenposten. Hva sier det om vår oppfatning av kjønnene? Trenger jenter spesialbehandling i høyere utdanning?

Vi kvoterer og skal ha lik kjønnsfordeling- så fremt det ikke er mange kvinner der fra før.
Som lokalpolitiker i Trondheim fikk jeg 11 verv (!), de fleste fordi jeg var kvinne fra et lite parti.
De måtte fylle opp en kvinne-kvote. Hva førte det til? Mange verv var ønsket, men noen følte jeg meg presset til å akseptere. Jeg fikk også ved noen tilfeller vite at jeg hadde fått et verv etter tildelingen. Jeg var ikke en gang spurt. Ansvaret gjorde at jeg i perioder følte det vanskelig å strekke til. Dette kan ikke vært intensjonen da man satt regler for hvor mange kvinner man skal ha i ulike politiske verv. Hvorfor er det et godt tegn for likestillingen når det er tre kvinner som styrer landet, men det ville vært katastrofe om det var tre menn?

Norsk likestilling har handlet mye om at kvinner ikke tjener like mye som menn. Man har sett på dette som et tegn på manglende likestilling- selv om vi vet at det har en sammenheng med yrkesvalg å gjøre. Jeg vil gjerne kjempe for at sykepleiere skal få høyere lønn, men da fordi det er et viktig yrke hvor vi trenger kloke hoder- og ikke fordi det er flere kvinner som jobber der. Et lite paradoks er det at Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i verden. Hvorfor øker forskjellene med stor likestilling? Det kan umulig ha med interesser å gjøre..?


Spørsmålet er om vi har blitt så fokusert på kvinners rettigheter i Norge at vi har mistet evnen til å løfte blikket og se på likestillingen i et større perspektiv. På SV sin hjemmeside ser vi for eksempel disse fanesakene om likestilling. Er likestilling det samme som å kjempe for kvinners rett til spesialbehandling?

La oss prøve å løfte blikket litt og se på begge kjønnene: Menn dominerer åpenbart på toppen. Menn tjener som gruppe mer,de har flere lederverv, osv. Men hvilket kjønn er da blant "taperne"?


Hvilket kjønn er overrepresentert blant ungdom som dropper av skolegangen sin?
Hvem stryker mest, bruker for lang tid på studiene og oftest faller fra?
Hvilket kjønn er overrepresentert blant rusmisbrukere? Hvem havner i norske fengsler? Hvilket kjønn tar oftest selvmord? Hyppigst blant arbeidsledige? Hvem har kommet tapende ut av kampen for omsorg for egne barn? Hvilket kjønn dør hyppigst i trafikken og lever kortest?

Hva er det største problemet - at mange menn dropper ut av skolegangen eller at det ikke er "nok" kvinner som blir ledere?

Ta også en titt på denne bloggen, skrevet av en feminist. Hun lister opp 55 grunner til å være feminist. Jeg er også opptatt av at vi skal ha de samme mulighetene og pliktene i samfunnet, men jeg er usikker på om denne listen er et bevis på at det ikke er slik i dag.

La meg starte med det første argumentet; "at gutter og jenter ikke kan lese de samme bøkene".
Hun begrunner det med å gi eksempler på bøker som retter seg spesifikt mot et kjønn. Jeg ser ikke at noen bøker som er mer spissa på hva mange gutter og jenter er opptatt av begrenser mulighetene deres på noe som helst vis. Det er uheldig at bøkene heter "en ekte gutt" og "en ekte jente", "404 ting for gutter" og "404 ting for jenter" -ettersom mange gutter vil like temaet i den rosa boken og omvendt. Titlene bidrar til å forsterke normer om hva en gutt og jente skal være, men løsningen er ganske enkel: ikke kjøp bøkene. Hvis det begrenser våre muligheter så begrenses de i hvert fall likt, det er like begrensende for menn som for kvinner. 


Videre kommer det en haug med bilder som skal argumentere for feminisme. De fleste en kritikk til hvordan kvinnekroppen brukes i reklame, kritikk av kroppsfokus (for eksempel reklame for å ta større pupper) og holdninger til hvordan menn og kvinner er eller skal være. Det at kvinner er brukt mer i markedsføringen enn menn, og at det er mye fokus på kvinnekropp- er det noe som hemmer kvinners muligheter? Jeg er usikker. Kan man ikke også si at det bidrar til at menns kropper ikke blir oppfattet som like fin, attraktiv eller seksuell som kvinnenes? Handler feminisme i Norge om å se kvinner ut i fra et offerperspektiv -mer enn å se på begge kjønn ut i fra plikter og muligheter i samfunnet? Og i hvilken grad tar feminismen hensyn til biologiske forskjeller mellom menn og kvinner som gruppe?

Poenget er
at likestillingsdebatten har vært, og fremdeles er for snever. Vi kan ikke ha som mål at kjønnene skal bli like. Likestilling handler ikke om at vi skal være like rik, ha like interesser, ha de samme bøkene eller de samme egenskapene. Det er på tide å akseptere at vi er forskjellig. Slik må det være.


Vi må også revurdere målene og virkemidlene vi bruker. Hvorfor skal det være 40% kvinner i styrer rundt omkring? Er ikke målet at kvinner og menn skal ha samme mulighet til å få styreverv basert på kompetansen sin? Hvor langt skal man kunne gå? Trenger vi en person med en annen etnisitet i hver ledergruppe? Har vi sjekket om homofile tjener like godt som andre menn?

Likestilling bør handle om like muligheter og rettigheter for menn og kvinner. Etter min mening bør ikke staten sette mål at vi skal ha et mer kjønnslikt samfunn. Den norske stat må gi oss friheten til å være forskjellig- ikke jobbe for at vi skal bli mest mulig lik. 





2 kommentarer:

  1. Fantastisk godt skrevet, Ina! Du stiller kloke, kritiske spørsmål om en samfunnssak som i stor grad ser ut til å være preget av mye følelser og ideologi. Spent på å se folks reaksjoner på dette.

    SvarSlett
  2. Som konkursjurist ansatt i trygge staten og gift med en kvinnelig ingeniør i en liten oljebedrift som gikk konkurs i fjor, vil jeg forsiktig påstå at de som mener f eks en sykepleier og en ingeniør skal tjene det samme fordi de har samme lengde på utdanningen sin, har oversett fantastisk mye relevant. Og selv om man ser bort fra det poenget: Dersom alle skal tjene like mye basert kun på lengde av utdannelse overser man det samme som de som alltid vil skjerpe straffene ved å sammenligne noe som straffes hardt, med noe som ikke straffes så hardt: Det fører bare til helt urimelige økninger...

    SvarSlett