22. apr. 2012

Ja til aldersgrense for omskjæring av gutter!

Å påføre barn lidelse er grunnleggende feil, uansett om begrunnelsen er kulturelt eller religiøst betinget. Vi bør derfor ikke sende signaler om at det er greit å omskjære guttebarn, men ikke jentebarn.

Mannlig omskjæring er et medisinsk inngrep som består i at man fjerner forhuden på mannens penis. I Norge er omskjæring av jenter blitt strengt forbudt og man har iverksatt viktige holdningskampanjer. Det er utrolig viktig, da omskjæring av jentebarn påfører jentene store lidelser.

Holdningene våre til omskjæring av guttebarn er dessverre helt annerledes. Det har blitt hevdet at omskjæring gir noe beskyttelse mot blant annet syfilis, herpes og HIV, men her er det motstridende konklusjoner. Om det er riktig eller ikke er dessuten irrelevant her, siden vi vurderer etikken av omskjæring på barn som ikke er seksuelt aktive og som er under den seksuelle lavalder. Omskjæring fører også til nettsatt følsomhet som kan virke destruktivt på personens sexliv.

Barnet skal heller ikke måtte gjennomgå kirurgiske inngrep basert på foreldrenes tro. Religionsfrihet bør bety at barnet selv skal kunne bestemme sin tro, og dette er ikke et barn gammel nok til å kunne gjøre før etter puberteten. Argumentene for omskjæring av små gutter er etter min mening både uholdbar og bør bekjempes. Som liberaler mener jeg at "min frihet slutter der andres begynner", noe som i dette tilfelle betyr at barnet må selv være voksen nok til å bestemme om man vil bli omskjært.

Det har blitt anslått at ca. 2000 guttebarn blir omskjæret i Norge hvert år. I 2010 ble 132 omskåret ved offentlige sykehus, mens resten av inngrepene ble utført ved private klinikker eller av tradisjonelle praktikanter Vi vet at nyfødte barn oppfatter smerte mer intenst enn eldre barn og voksne. Ganske nylig døde også en liten gutt i Oslo etter en infeksjon som følge av omskjæring.

Omskjæring er ekstremt smertefullt, og prosedyren varer fra 5 til 45 minutt. Selv den beste smertestillende prosedyre eliminerer ikke all smerte, og effekten av smertestillende avtar før smerten avtar helt. Enkelte psykologer har hevdet at omskjæring kan ha langvarig traumatisk effekt, ved endring i atferd og smerterespons i flere måneder etter inngrepet. I noen religiøse grupper er det også vanlig at religiøse overhoder fjerner overhuden med tennene, noe som øker faren for infeksjoner.

Barn skal ikke påføres unødvendig lidelse, så enkelt er det. Dersom barnet selv ønsker det kan barnet ta en avgjørelse om å la seg omskjære når barnet er gammel nok til å bestemme, for eksempel i 16 års alderen.

Foreldre bør ikke få ta denne avgjørelsen for dem når de er små barn. Jeg støtter derfor barneombudet i at det bør innføres en aldersgrense for omskjæring, slik at barna kan bestemme over egen kropp. Det bør uansett jobbes med opplysning og kulturendring på samme måte som det har blitt gjort med omskjæring av jentebarn.

Se også: http://www.prweb.com/releases/2002/06/prweb41148.htm

11 kommentarer:

  1. Barneombudet har har bedt om at omskjæring av guttebabyer stoppes. Det kan settes en aldersgrense på 15 eller 16 år for selvbestemmelse. Men babyer skal ikke omskjæres. Det er brudd på deres rettigheter. Les mer på http://www.barneombudet.no/omskjaringavgutter/

    SvarSlett
  2. Det er sterkt misvisende å si at det er brudd på barns rettigheter. Det følger ikke av norsk lov, slik noen domstol har tolket det, eller av Barnekonvensjonen, slik hverken norske eller andre domstoler har tolket det. Det følger muligens av Barneombudets skjønn, men i denne saken er det ikke godet.

    http://www.minervanett.no/2011/08/31/ombudet-for-dem-som-er-som-oss/
    http://www.minervanett.no/2011/09/09/darlige-valg-pa-barns-vegne/

    Man trenger ikke mene at argumentene for omskjæring er gode; det er private spørsmål. Spørsmålet er hvor gode argumentene for et forbud er, og de er i dette tilfellet, som for så vidt i mange andre tilfeller, ikke spesielt gode.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Det er sterkt misvisende å si at det er brudd på barns rettigheter. Det følger ikke av norsk lov"
      First of, jeg regner med at du som høyremann egentlig ikke mener at dette er et valid argument. Lovverket vårt er, som i alle andre land, fullt av feil og mangler. Det er jo dette som gir stortinget vårt en mening som lovgivende makt, det er alltid noe å ta tak i.

      "Man trenger ikke mene at argumentene for omskjæring er gode; det er private spørsmål. Spørsmålet er hvor gode argumentene for et forbud er"
      -Helt enig. I utgangspunktet trumfer familie og person over statlig inngripen. Utgangspunktet er at stat ikke har lov til å bruke makt, med mindre det kan forsvares. Jeg vet ikke hvor du står i det politiske landsapet, men jeg regner med at du ikke er en anarco-capitalist, men heller en som mener en tilstedeværelse av stat er moralsk forsvarbart og at dens rolle i alle fall er å ha monopol på makt, vold og rettsvesen. Dette deduseres lett videre til at staten da har ansvar overfor sine borgere å hindre/straffe vold og angrep fra andre borgere med mindre denne volden er utført med begge parters samtykke. Så langt regner jeg med vi er enige. Uten å sette opp stråmenn tror jeg også at jeg kan anta at du også er for et forbud mot fysisk vold, som slag og spark, uttøvd av foreldre mot egne barn. Enten det skulle dreie seg om religiøse eller ideologiske grunner for å utføre denne volden.

      Så til sakens kjerne. Er omskjæring vold mot baret utført uten dets samtykke? Vi kan være enige om at barnet i en tidlig alder ikke har reell bestemmelsesrett, så samtykke har ikke foreldrene uansett. Spørsmålet blir da om dette er agressjon og vold. Personlig mener jeg dette er en filosofidebatt, og ikke en medisinsk debatt som kan bestemmes uten en tidligere referanse til et moralsk landskap. Noen kan argumentere for at de medisinske negative konsekvensene, som nedsatt følelse i kjønnsorgan (nedsatt seksuell nytelse), risikoen for komplikasjoner under og etter operasjonen osv er så små at de ikke er å betegne som vold/missbruk . Andre vil argumentere for at all fysisk alterasjon og skade utført på barn, spesilet skade som er irreversibel, ikke er moralsk forsvarbar når det ikke kan foreligge samtykke.

      Dette er en definisjonsdebatt og en verdidebatt mer enn noe annet, og en spennende sådan. Mine verdirammer sier at barn skal beskyttes mot skade, og at fysisk alterasjon, spesielt irreversibel, skal forbys intill det kan foreligge samtykke fra individet. Når samtykke foreligger, f.eks i en alder av 16 år, skal barnet får lov til å gjøre akkurat hva det vil med kroppen sin. Vi snakker derfor ikke her om forbud mot å gjøre det man vil med egen kropp, vi snakker om å si at folk må få bestemme selv over egen kropp, og at vi derfor må vente til de kan ta denne avgjørelsen på egenhånd. Vi aksepterer at foreldre bestemmer over barnets utdanning, oppdragelse, arbeid osv før fylte 16/18 år fordi noen må gjøre det mens barne tvokser opp, og foreldre har moralsk autoritet. Ingen, og jeg mener da ingen, har lov til å utføre fysisk skade på et uskyldig individ uten samtykke, uansett religion, ideologi eller politisk standpunkt.

      Det jeg gjerne skulle hørt var argumentasjonen om hvorfor omskjæring ikke er fysisk skade, eller hvorfor fysisk skade i dette tilfellet er greit. En slik verdidebatt hadde vært spennende.

      Slett
    2. Hei, Nils.

      Barnekonvensjonen er ment for å styrke barns rettigheter, fordi man har innsett og ansett dem som en svakere part både i styrke- og maktforhold opp mot voksne. Voksne har ubestridt makt over barn - og dessverre er ikke alt voksne gjør mot/med dem å anse som legitimt i forhold til hva man ut fra samfunnets rettsfølelse og erfaring har funnet bærekraftig eller oppbyggelig.

      Barns rettigheter er stadig omdiskutert. Man har i Norge sett at rettighetene stadig må fremmes og lovfestes videre. Arbeidet med dette er kontinuerlig og lovverket er stadig ikke utfyllende nok. Barneombudet er en sentral aktør for fremming av barns rettigheter og vil også regnes som en viktig rettskilde.

      Barnekonvensjonen er inkorporert i Norske Lover gjennom Menneskerettsloven og gjelder følgelig som lov. Barneloven regulerer også hvordan foreldre og voksne kan og skal forholde seg til barn, hvilke rettigheter barn har – og hvilke hensyn man skal og bør ta overfor barn.

      I Barnekonvensjonens artikkel 14 er barns rett til tros- og religionsfrihet forankret. Barn har også etter artikkel 12 rett til å danne seg egne synspunkter, og til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet. Barnet skal altså respekteres og ha en egen autonomi. Voksnes ytrings- og religionsfrihet skiller seg her ikke fra barnas, og går heller ikke foran barnas frihet på noen måte (jf. bl.a. artikkel 13). I konvensjonens artikkel 2 står det at rettighetene som er fastsatt gjelder uten hensyn til barnets, dets foreldres eller verges rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politiske eller annen oppfatning, nasjonale, etniske eller sosiale opprinnelse, eiendomsforhold, funksjonshemming, fødsel eller annen stilling.

      Barneloven har i det siste blitt skjerpet. Barneloven § 30, 3.ledd: “Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.”

      Rituell omskjæring av barn og spebarn skiller seg fra rituell omskjæring av voksne i den grad voksne i større grad kan motsette seg press og tvang - og selv velge om de vil la seg omskjære. Ved å ta vekk samtykkemulighet og frivillighet blir inngrepet dessverre til et overgrep der de voksnes behov for å uttrykke sin religion, kultur og tro - på sine barns kropper - går foran hensynet til barnas rett på dette området samt retten til å bli skjermet mot påføring av unødig ubehag og smerte. Denne typen omskjæring benevnes som “forced circumcition”, omskjæring uten samtykke – eller bare tvangsomskjæring

      Nils, du skriver at “Man trenger ikke mene at argumentene for omskjæring er gode; det er private spørsmål.” Fra hvordan man tidligere her i landet har “kultivert”, merket og oppdratt barn ved hjelp av fysisk maktutøvelse har man i moderne tid bevisst beveget seg vekk fra å la dette kun være “private spørsmål”. At Barnekonvensjonen er inkorporert i Norske Lover og at Barneloven er skjerpet er bevis på dette. Selv den kjønnsdiskriminerende Kjønnslemlestelsesloven anerkjenner ikke noen lettere form for omskjæring av kvinner eller jentebarn.

      Barneombudet har for øvrig i første rekke gått inn for en aldersgrense for omskjæring, ikke et forbud. Barneombudet er til for barna – og har etter høring og råd med dem kommet med sin høringsuttalelse.

      Jeg skulle gjerne likt å høre hvordan du selv veier de forskjellige hensyn opp mot dette utfordrende temaet, Nils.

      Forøvrig, kudos & slengkyss til Ina som tar opp et viktig tema som berører mange barn. Som "liberaler" har jeg selv kommet med innspill til HOD og kommer til å ta opp temaet med eget lokallag.

      Mvh, Øivind Nordahl
      http://www.oivindman.com/blogg/

      Slett
  3. Spørsmålet er vel heller hvorfor det skal være lov å påføre små barn så store smerter?

    SvarSlett
  4. Uten medisinsk indikasjon vil det være uetisk å påføre barn slike smerter. Og siden det nesten aldri foreligger medisinsk indikasjon for omskjæring, så følger det logisk at det er nesten alltid uetisk å omskjære guttebarn. Det er derfor ikke sterkt misvisende å si dette er brudd på barns rettigheter siden barn har rett til den høyeste helsestandard, i tillegg til trosfrihet og rett til å bli beskyttet mot skadelig praksis. Dette er en konklusjon som støttes av noen av de største medisinske organisasjoner i verden, i tillegg til det norske Rådet for Legeetikk. Jeg lurer på hvilken innvending Nils August Andersen har mot dette?

    En lengre artikkel som støtter under alt dette her: http://www.naturalism7.blogspot.com/search/label/Circumcision

    SvarSlett
  5. Jeg svarer her på argumentene til Nils Andresen i sine to artikler på Minervanett: http://naturalism7.blogspot.com/2012/04/omskjring-barneperspektiv-vs.html

    SvarSlett
  6. Det er egentlig veldig enkelt. Hvis det ikke er noen tungtveiende medisinske grunner til å fjerne forhuden, så bør barnets personlige frihet veie vesentlig tyngre enn foreldrenes overbevisning.

    SvarSlett