Lokale politikere må kjempe for kunnskapsmiljøet i Trondheim

Trondheim kan være stolt over et fantastisk forskningsmiljø, nyskapende teknologibedrifter og innovative grundere som tør å satse. Hver dag produseres det nye løsninger på kompliserte problemer, det jobbes med spennende innovasjoner og fremtidens konkurransefortrinn skapes. Men kunne vi fått mye mer ut av dette konkurransefortrinnet?

SINTEF er blitt nordens største uavhengige forskningsstiftelse og flere av de mest vellykkede selskapene vi har i Trondheim har sitt utspring derfra. Powell, Q-free og Nacre er tre av dem. Dessverre må denne suksessen sies å ha blitt til på tross av- heller enn på grunn av gode politiske beslutninger. La oss se på to viktige forutsetninger for å lykkes:

 1. Nok forskningsmidler
 2. Kapitaltilgang

SINTEF befinner seg i en global konkurranse. Mens andre forskningsmiljøer får opp mot 30-40% i grunnbevilgninger (støtte fra staten) får SINTEF bare 6-7%. Det gjør at SINTEF blir mer avhengig av kortvarige oppdrag fra næringslivet og har redusert mulighet til å prioritere grunnforskning. Det gir også mindre fleksibilitet og tid for å satse på de gode innovasjonene som kan skape konkurransefortrinn i fremtiden. Dette får igjen betydning for industri og næringsliv i Norge.

Fremtiden for en investering i norsk forskning ser heller ikke særlig lys ut. Forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen ble for eksempel lagt ned fra 2012. Fondet for forskning og nyskaping hadde bred politisk støtte, og var et viktig bidrag for å sikre langsiktig finansiering av forskning.
Gaveforsterkningsordningen er en meget vellykket ordning der forskningsbidrag fra private ble forsterket med tilskudd fra staten. Det er åpenbart at denne ordningen har gitt essensielle bidrag til en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i Norge. Det er like åpenbart at ordningen har bidratt til bedre kommunikasjon mellom forskning og næringsliv.

Det er vanskelig å se motivasjonen for å fjerne gode ordninger i en tid der Norge har hatt historiske muligheter til å satse på norsk forskning. Vi kan takke EU for deres rammeprogram og våre egne forskningsmiljø sin evne til å skaffe en god andel av disse midlene. Det er en av årsakene til at enkelte forskningsmiljø har klart å holde hodet over vannet under finanskrisen. At EU ser verdien av norsk forskning kan likevel ikke unnskylde en manglende norsk evne til å investere i forskning og utvikling.

Kapitaltilførsel 
La oss gå videre til den andre viktige forutsetningen for at man skal kunne dyrke frem spennende innovative selskap: tilgjengelig kapital. Med en skattepolitikk som favoritiserer investering i bolig fremfor investering i selskaper har såkornmidler fått en ekstra stor betydning. Såkorn-midler har vært av stor betydning for å kommersialisere gode forskningsresultater og ny teknologi. Nå er det tomt for midler, på tross av dokumentert suksess og skrikende behov. Denne situasjonen er akutt, og gjør at gode patenter risikerer å bli liggende i skrivebordskuffen i stedet for å blomstre inn i nye verdiskapende selskap.

Invester i fremtiden nå!
Sittende regjering har aldri hatt mer penger, og snakker varmt om satsning på kunnskap i Norge. Dessverre er det mange fine ord og lite handling. Tvert i mot har de rødgrønne nedprioritert en investering i forskning og utvikling over flere år.

Vi kan ikke la petroliumsinntektene bli en hvilepute. Det er på tide med en investering i forskning, utdanning, såkornmidler og vekstfremmende midler som kan styrke vår konkuransekraft for flere år.
Det holder ikke å ønske det, vi må jobbe for det.

Konserndirektør i SINTEF Unni Steinsmo sa det rett ut:
Politikere i Bergen og Stavanger kjemper hardt for å få en større del av kaken til sin by, mens i Trondheim er politikerne langt mer passiv. Dette provoserer forskningspartiet Venstre.

Nå får lokalpolitikerne fra AP, SV og SP drive lobbyvirksomhet i eget parti.
For kunnskapsmiljøet i Trondheim er verdt å kjempe for!