14. feb. 2015

Oljefondet som klimaredskap?

Er valget mellom profitt og miljøfokus, eller er det mulig å tjene på miljøvennlige investeringer?

Her er en forkortet versjon av min kronikk på Minervanett.



Norge har 362 milliarder oljefond-kroner investert i kull, olje og gass. Et ekspertutvalget som så på om oljefondet burde ekskludere kullselskaper har konkludert med at det ikke bør brukes som et klimapolitisk verktøy hvis det går ut over fremtidige avkastning:



 «Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansielle investor vil etter vårt syn være både uheldig og lite effektivt».



Jeg mener at oljefondet kan bidra til å løse verdens klimaproblemer, samtidig som forventet avkastning blir minst like høy som i dag. For å få dette til kreves det bare en liten endring i mandatet. Dette er en justering som allerede har vært etterlyst av forskjellige eksperter og dem som forvalter oljefondet.



Et investeringsmandat som også bidrar til et bedre klima 
Jeg mener at det er viktig at oljefondet blir et fyrtårn for utelukkelse av miljøsyndere, men kanskje enda viktigere; en aktiv investor i fornybare miljøinvesteringer. Ved å foreta små endringer i oljefondets mandat vil vi kunne øke avkastningen og bidra til å løse de globale klimautfordringene.

Dette kan vi oppnå ved at Finansdepartementet åpner for investeringer i miljøvennlig infrastruktur og unoterte aksjer i miljøprosjekter. Det bør stilles krav om at slike langsiktige investeringer skal gjøres innenfor infrastruktur og spesielt innenfor fornybar energi. Obligasjonsporteføljen bør også endres til å inkludere såkalte «grønne obligasjoner», det vil si lån til grønne prosjekter.



Oljefondet bør inn i grønne prosjekter 
Oljefondet kan lett basere en slik satsing sammen med andre store internasjonale investorer med samme målsetting. De store statlige fondene i Singapore, Australia og i Canada er allerede meget aktive innenfor investeringer i mindre omsettelige infrastrukturinvesteringer. Store offentlige fond som Yale’s, Harvard’s, Standfords, Singapores Temasek, Abu Dhabis AIDA, Calpers har levert en bedre avkastning enn SPU de siste 10 -15 år. Når en analyserer avkastningen i oljefondet og i disse fondene ser man at meravkastningen kan forklares med at disse fondene har større investeringer i infrastruktur og unoterte aksjer, samtidig som en stor andel av disse investeringene er i framvoksende markeder. Prisene på sol- og vindparker har falt så mye de senere år, at fornybar energi er mer lønnsom enn gass og kull i land der det er mye sol og vind. I Chile var det for eksempel en solpark som vant anbudet om leveranse av strøm— uten subsidier fra staten.

Oljefondet har allerede øket kraftig i såkalte fremvoksende markeder de senere år, men denne økningen er kommet innenfor statsobligasjoner og aksjer som er de mest omsettelige investeringer med minst avkastning. Vi bør gå videre langs denne veien mot mer investeringer i langsiktige infrastrukturprosjekter, og da særlig i fremvoksende land som trenger slike investeringer mest.



Stort behov for kapital til grønne investeringer 
Det er mangel på kapital til utbygging av infrastruktur og spesielt til infrastruktur i fornybar energi. EU har i dag et program for grønn infrastruktur der en prøver å få pensjonskasser inn som investorer. Dette har vist seg å være vanskelig fordi lovgivingen og reguleringene av pensjonskasser ikke passer for denne type mindre omsettelige og langsiktige investeringer. Oljefondet er derimot en langsiktig investor som ikke er begrenset av denne type offentlige reguleringer og som dermed en perfekt match for nye infrastrukturinvesteringer i Europa og i resten av verden.

Alt ligger til rette for at oljefondet kan bli mer enn en sparekasse for lille Norge.
Vi kan bruke fondet som et viktig klimapolitisk redskap, uten at det går ut over fremtidig avkastning. På denne måten blir det større kraft bak norske politikeres uttalte miljømål, og vi sender et signal som garantert vil bli lagt merke til på verdensbasis!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar