Sirkelen må brytes for romfolket

Ingen ønsker tiggere eller forsøpling i byen sin. Spørsmålet er hvilke virkemidler vi skal bruke for å redusere problemet og hvordan disse menneskene kan få hjelp til å leve et bedre liv.
Romfolket har ikke et hjemland eller en felles religion. Språket deres, romani, har mange forskjellige dialekter. Det skyldes at de er spredt over hele Europa. Men en ting har de til felles: de opplever diskriminering. I følge EU er romfolket blitt den mest diskriminerte gruppen mennesker i Europa.

I dag snakker flere politikere stort sett om bortvisning og tiggerforbud mens de forsøker å rettferdiggjøre en praksis der politiet fratar romfolket deres personlige eiendeler. «Vi kan ikke legge til rette for at de skal være her, for da kommer det bare flere» er det vanligste argumentet som brukes mot dem som vil gi dem tilgang på toalett og dusj- og gjennom det et minimumsnivå av menneskelig verdighet.

For meg er det vanskelig å se at man både være tilhenger av et Europa uten grenser og samtidig ønske å deportere den europeiske fattigdommen når den søker oss. Skal man løse problemet kan man verken bøtelegge, arrestere, eller deportere. Vi må se mennesket bak fattigdommen og hjelpe våre med-europeere ut av nød, samtidig som vi selvfølgelig må stille krav til dem!

Å gjøre det verst mulig for disse menneskene å oppholde seg i Norge er en alt for kortsiktig løsning. Det fører bare til at problemene fortsetter å forflytte seg, og forplante seg videre til neste generasjon. Sirkelen må brytes og dette må Norge gå i dialog med resten av Europa for å finne bedre løsninger på.

I 2011 la Frelsesarmeen frem rapporten ”I bønn for en bedre fremtid” som hadde klare anbefalinger om hva som kan gjøres. De foreslår blant annet at det jobbes med veiledning, opplæring, utdanning, arbeidsformidling og materiell hjelp i Romania og Bulgaria. Det må jobbes inn mot EU slik at vi kan påvirke målretta tilskuddsordninger og sørge for overnasjonale tiltak. Det må jobbes internasjonalt for at barna skal bli sendt på skole og for at foreldre skal få opplysning og mulighet for lønnet arbeid. Et sanitærtilbud vil redusere sykdomsspredning og gjøre det enklere å få jobb fordi ingen vil ansette en som ikke har dusjet på flere uker.

"Folk for folk" er et initiativ fra frivillige i Oslo som jobber for å få tiggere ut i arbeid, som husarbeid, snekring og kosting. De har også startet opp et gatemagasin som tiggere skal få selge. Det har gitt mange mennesker håp om en bedre fremtid. Kanskje sprer initiativet seg til andre deler av landet også, slik at flere tiggere kan få bevise at de er interessert i å arbeide for penger.

Det viktigste er uansett at vi behandler mennesker som mennesker, uansett hvilken nød de flykter fra. Disse menneskene kommer ikke til Norge fordi de får tilgang på dusj eller toaletter. Vi må løfte blikket og lete etter gode løsninger på hvordan vi kan hjelpe dem til et bedre liv, både lokalt og internasjonalt. Først slik kan den vonde sirkelen brytes.

Se også: http://byavisa.no/2012/06/12/taler-tiggernes-sak-2/