Venstres løsning på tiggerproblemet

Leder av Sosialistisk Venstreparti i Trondheim påpeker at Høyre og Frp ønsker et forbud mot tigging, mens Venstre vil bekjempe problemene på en annen måte. Han spør oss hvordan vi kan ”kjempe for et flertall som så til de grader motsetter seg de humane delene i Venstres politikk”.

Først vil jeg takke for skryt for den jobben vi har gjort for å sikre et sanitærtilbud til disse menneskene. Et tilbud om å kunne gå på toalettet, vaske klærne sine og ta seg en dusj må være et minstenivå av verdighet vi kan gi alle mennesker som bor i Norge– uavhengig av hva man synes om hvordan de lever livet sitt.

Venstre har en lang tradisjon for å kjempe for de svakeste i samfunnet vårt og det er rett at partiet sjeldent har tro på forbud som et effektivt virkemiddel. Det gjelder også i forhold til hvordan vi vil håndtere denne utfordringen.

Ingen ønsker at vi skal ha tiggere i byen vår, men spørsmålet er om forbud er riktig virkemiddel.  Jeg mener at et forbud er feil av tre grunner.:
For det første er det galt å forby mennesker å be om hjelp.
For det andre er det feil bruk av politiressurser. Politiet bør konsentrere seg om dem som begår organisert kriminalitet, ikke om alle som sitter med en kopp på gaten.
For det tredje løser ikke et forbud det som forårsaker tigging, tvert i mot kan et forbud tvinge mange ut i prostitusjon eller kriminalitet for å overleve. 

Venstre ønsker i stedet å bekjempe problemene som fører til tigging. I Norge kan vi jobbe med å redusere den økende barnefattigdommen, rusproblematikk og vi kan øke bevilgningene til kommunene for gode lokale tiltak. Vi har heldigvis opphevet overgangsreglene som gjorde det nærmest umulig for personer fra Romania og Bulgaria å få seg jobb. Politiet skal få jobbe målrettet for å ta de som er kriminelle, i stedet for å skulle ta alle mennesker som tigger. 

Internasjonalt kan vi jobbe med overnasjonale tiltak for å forhindre diskriminering av romanifolket, målretta tiltak for å få flere unge i skole eller i arbeid –og bidra til bedre støtteordninger til Romania og Bulgaria. 

Så over til spørsmålet fra SVs leder i Trondheim, Ottar Michelsen:
Venstre kjemper for gjennomslag for Venstres politikk– uavhengig av hvem vi samarbeider med. Som SV har vist i regjering siden 2005, kan tre partier være uenige i mye av politikken, men likevel komme til enighet og stå sammen for regjeringen.
En stemme til Venstre er alltid en stemme på Venstre, og ingen andre partier vi må samarbeide med for å få gjennomslag for vår politikk. Akkurat som en stemme til SV ikke er en stemme til Arbeiderpartiets asyl, olje eller personvernpolitikk. Vi vet at dere kjempet mange kamper.
Eller tar jeg feil her?