Jakten på en psykolog

Bildet er hentet fra http://www.b.dk/

Det er lett å gi opp i møte med store systemer. Jeg har flere venner som etter lengre tid med nedstemthet/depresjoner endelig har oppsøkt lege. Der  får de gjerne utdelt en liste over navn og nummer til psykologer de kan oppsøke for å få hjelp. For noen som er så tappet for energi er dette en krevende øvelse. Psykologene har ofte lengre ventelister og det kan ta flere måneder fra man oppsøker hjelp til man får hjelp. I mellomtiden vokser gjerne problemene.

Det er lett å føle seg liten i møte med store systemer. Dessverre er det slik at det ofte er de svakeste og dem som har størst behov for hjelp i samfunnet vårt som virkelig får kjenne dette på kroppen, enten det er i møte med helsevesenet, Nav eller andre offentlige institusjoner. Man blir møtt med et firkantet regelverk, noe mistenksomhet og lange ventelister.

Jo mer ansvar og styring som flyttes fra kommunene opp til statlig nivå, enten det er velferdstjenester, barnevern eller helsetjenester- jo mer ser vi at systemet og byråkratiet vokser, og kampen for å få hjelp blir tøffere. Det er viktig at man jobber for et godt tilbud over hele landet, men det kan ikke være slik at man bare skal satse på universelle løsninger og regelverk som skaper mer papirarbeid, byråkrati og mindre nærhet.

Flere etterlyser nå en enklere tilgang på psykologer, gjerne som en del av førstelinjetjenesten.
I Trondheim har vi hatt et privat legesenter som prøvde ut en modell med leger og psykolog lokalisert på nesten samme sted og med en tett dialog med helsesøstre. I følge ledelsen har dette ført til at det er enklere å skaffe psykologisk hjelp tidligere, man klarer lettere å stille rett diagnose og oppdager enklere familiære problemer (sammenheng med fastlegenes tilgang på psykologisk faghjelp og dialog med helsesøstre som gjerne har sett familien fra barna var små og kjenner deres normaltilstand).
De ba om litt støtte fra kommunen for å kunne fortsette forskningprosjektet, men fikk i følge senteret avslag fra kommunen med begrunnelse om at "private ikke skulle få ha et bedre tilbud enn det offentlige". Hvor er logikken i det?

Tall fra NAV pr januar 2012 viser at den nest største årsaken til sykefravær i Norge er lettere psykiske lidelser (8,9 %). Dette utgjør henholdsvis 10, 4 % i tapte dagsverk.

Vi trenger en nytenkning innenfor psykisk helse. Tilgjengeligheten til tjenester for personer med både lettere og tyngre psykiske lidelser er både for dårlig og for tilfeldig i dag. Tilgangen til et psykisk helsetilbud må bli en like selvfølgelig del av primær-helsetjenesten som allmenn-legetjenesten, helsesøster- og fysioterapitjenesten. Venstre mener at man skal slippe å få en henvisning fra fastlegen for å komme seg til psykolog, man bør kunne ta kontakt direkte. Videre må det en stor innsats til for å få ned ventelistene.

Både forebygging, behandling og rehabilitering bør derfor i hovedsak skje på kommunalt nivå og på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS). Fastlegen og den kommunale psykiske helsetjenesten må samarbeide tett med helseforetakene slik at behandling og støtte kan fortsette i trygge rammer når det ikke lenger er behov for behandling i spesialist-helsetjenesten.