Dysleksi er en av mest vanlige handicap i den vestlige verden. I Norge kan man regne med at flere hundre tusen mennesker i større eller mindre grad er rammet. Alvorlige dyslektiske forstyrrelser forekommer hos 5-10 % av befolkningen (http://www.forskning.no/artikler/2009/juli/224694). Det betyr at det er dyslektiske elever i nesten alle skoleklasser.
Dersom dette ikke oppdages tidlig nok risikerer vi at flere elever opplever manglende mestringsfølelse som igjen kan føre til skoletretthet, dårlige karakterer og frafall. Forskning gjort på Universitetet i Bergen viser at barn i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker kan oppdages allerede i 4-5 årsalderen. Ikke bare kan de plukkes ut, men enkle tiltak i denne aldersgruppa gir svært gode resultater.
Noen kommuner er på gang. Seljord kommune i Telemark er en foregangskommune på området som har laget en forpliktende plan der man jobber med kompetanseheving i alle ledd som er forpliktende for alle skolene og lærerne i kommunen. Vi kan også regne med at ca.5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget.
God tallforståelse er en forutsetning for å mestre matematikk og man kan trene opp tallforståelsen. Forskning viser at 60 til 80% av førskolebarn, som senere utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder.
Alle nyutdannede lærere og førskolelærer bør kunne noe om lese- og skrivevansker, ikke bare lesing og skriving. Det er også avgjørende at både lærerstudenter og lærere har ei ”verktøykasse” med tiltak og metoder som kan brukes og som virker. Denne kunnskapen/kompetansen er dessverre ikke til stede på alle skoler. Dysleksiforbundet har derfor, sammen men Norsk Nettskole laget et nettkurs med en slik ”verktøykasse”, bygd på fagkunnskap og brukerkunnskap. Dette er et ledelsesansvar, og ikke minst et skoleeieransvar.
Kommunene i Norge bør utvikle forpliktende planer for å oppdager dysleksi og dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Jeg vil oppfordre skolene til å benytte seg av Dysleksi Norge sitt nettkurs til alle skolene i Trondheim, sammen med annen kompetanseheving på området.
Dersom dette ikke oppdages tidlig nok risikerer vi at flere elever opplever manglende mestringsfølelse som igjen kan føre til skoletretthet, dårlige karakterer og frafall. Forskning gjort på Universitetet i Bergen viser at barn i risikosonen for å utvikle lese- og skrivevansker kan oppdages allerede i 4-5 årsalderen. Ikke bare kan de plukkes ut, men enkle tiltak i denne aldersgruppa gir svært gode resultater.
Noen kommuner er på gang. Seljord kommune i Telemark er en foregangskommune på området som har laget en forpliktende plan der man jobber med kompetanseheving i alle ledd som er forpliktende for alle skolene og lærerne i kommunen. Vi kan også regne med at ca.5% har dyskalkuli, mens om lag 15% av elevene har, kanskje unødvendige vansker med matematikkfaget.
God tallforståelse er en forutsetning for å mestre matematikk og man kan trene opp tallforståelsen. Forskning viser at 60 til 80% av førskolebarn, som senere utvikler matematikkvansker, kunne oppdages ved hjelp av enkel testing i førskolealder.
Alle nyutdannede lærere og førskolelærer bør kunne noe om lese- og skrivevansker, ikke bare lesing og skriving. Det er også avgjørende at både lærerstudenter og lærere har ei ”verktøykasse” med tiltak og metoder som kan brukes og som virker. Denne kunnskapen/kompetansen er dessverre ikke til stede på alle skoler. Dysleksiforbundet har derfor, sammen men Norsk Nettskole laget et nettkurs med en slik ”verktøykasse”, bygd på fagkunnskap og brukerkunnskap. Dette er et ledelsesansvar, og ikke minst et skoleeieransvar.
Kommunene i Norge bør utvikle forpliktende planer for å oppdager dysleksi og dyskalkuli så tidlig som mulig i utdanningsløpet. Jeg vil oppfordre skolene til å benytte seg av Dysleksi Norge sitt nettkurs til alle skolene i Trondheim, sammen med annen kompetanseheving på området.
Viktig tema du tar opp her Ina.
SvarSlettJeg vet veldig godt hvordan det er å streve med dysleksi!
Heldigvis for meg hadde jeg foreldre som har stått på for at jeg skulle få den hjelpen jeg trengte. De fikk faktisk misstanske om dette da jeg gikk i barnehagen.
Det som gjorde at jeg fikk mestringsfølelse i forhold til mine utfordinger var en spesialpedagog som la opp en skikkelig plan som var skreddersydd for mine utfordringer.
Må si at jeg har vært heldig for jeg vet at flere ikke har fått en like god oppfølgning som meg!
Med et riktig opplegg tror jeg at flere med dysleksi kan føle mestringsfølelse ifht lesing og skriving!
Stå på Ina!