Kampen for et fritt Internett

Det er lett å ta dagens personlige frihet med et fritt og åpent Internett for gitt. Men kampen for frihet er ikke vunnet en gang for alle, heller ikke i Norge.

Den amerikanske kongressen har nettopp vedtatt loven CISPA, en lov som vil gjøre det mulig for statlige etterretningsorganisasjoner å innhente e-post og andre digitale spor de finner interessante fra private aktører, uten å måtte spørre en dommer om lov først.

Loven hopper galant over dagens personvernlover, og vil gjør det mulig for føderale etterretningsorganisasjoner å ikke bare snoke, -men å opprette egne databaser med informasjon om enkeltindivider, innhentet fra private selskap, for så å søke i denne informasjonen på jakt etter lovbrudd. Heldigvis må loven gjennom senatet før den eventuelt blir vedtatt, men dette er bare én av flere lover som kontinuerlig foreslås i ulike land for å begrense vår frihet på nettet. Datalagringsdirektivet er et trist eksempel på dette i norsk sammenheng.

For oss i Venstre er personvern, fildeling og frihet på Internett en meget viktig prioritering. I et sosialliberalt samfunn må kampen for personvern og rettsstatlige prinsipper alltid ha høy prioritet, enten striden står om borgerrettigheter på gata eller på nettet. Den digitale revolusjonen både muliggjør og trivialiserer overvåkning, og dette er en alvorlig motvekt til Internetts demokratiserende virkning.

Venstre vil derfor stoppe Datalagringsdirektivet i å bli innført i Norge. Vi mener også det er på tide med et eget, nytt menneskerettighetskapittel i Grunnloven som skal styrke beskyttelsen av individets grunnleggende friheter, herunder personvernet. Kampen for friheten kan aldri avsluttes.