Du er kanskje ikke så bevisst på det akkurat nå, men du er trolig et av verdens heldigste individer.
Du har havnet på Tellus, den vakreste planeten vi vet om i vår galakse.
Av alle plasser du kunne kommet til, så har du også trukket vinnerloddet og havnet i det som er kåret til verdens aller beste land å bo i, nemlig midt i polvotten Norge.
Dersom du hadde kommet til Kambodsja, måtte familien din sannsynligvis ha klart seg for mindre enn 6 kr om dagen. Som norsk statsborger blir du derimot tatt godt vare på, med høye lønninger og gode trygdeordninger. Samtidig er du medeier i verdens største statlige pengefond, der vi, som ikke en gang utgjør en liten europeisk by i folketall, eier til sammen ca. 1 prosent av hele verden!
Vi vet at fordelingen i resten av verden er langt fra rettferdig. Omkring 20 % av jordens befolkning eier mer enn 80 % av ressursene verden har å by på. Samtidig er det viktig å vite at verden aldri har vært et bedre sted for oss mennesker som gruppe. Aldri før har risikoen for å bli utsatt for vold eller å bli drept vært mindre – skal vi tro Steven Pinker, i hvertfall.
Sett fra verdensrommet
Så må vi kanskje spørre oss selv hvordan vi lever livet vårt og hvordan vi forvalter de ressursene vi har fått tilgang på. Se for deg at et romvesen har ankommet planeten vår for første gang, og du må fortelle om hvordan vi mennesker forvalter ressursene vi har fått. Ville du vært stolt over det du måtte beskrive? Dette spørsmålet ble stilt første gang av astronomen, forskeren og forfatteren Carl Sagan. Det er et spørsmål flere burde reflektere over.
Hvordan forklarer vi for eksempel at vi lar over 1 milliarder mennesker leve i ekstrem fattigdom og over 850 millioner sulte, når det faktisk er mer enn nok mat og ressurser til å brødfø hele verden?
Hvordan forklarer vi at vi lar viktige reguleringer av finanssektoren blir fjernet med jevne mellomrom slik at vi får nye finanskriser som rammer millioner av mennesker hver gang? Lærer vi aldri av våre feil?
Hvordan forklarer vi at vi her i Norge fortsetter å øke utslippene våre og satser mer på nye olje og gassfelt enn noen gang før – på tross av all tilgjengelig informasjon om klimakrisen fra forskerne?
Så når du ser ut vinduet, hva ser du? Ser du opplyste og engasjerte mennesker som tar rasjonelle valg, eller har vi blitt blind for å se helheten? Har vi blitt for fokusert på egen vinning – eller har vi det rett og slett for godt til å bli engasjert?
Jeg er bare en ape
Vi menneskeaper har trodd på mye rart, vi har utført mange merkelige ritualer og seremonier. Vi har også hatt mange rare normer og regler, og ikke minst har vi gjort mye dumt mot hverandre og jorden vi har bodd på gjennom historien. Som deg, er jeg bare en av omkring 7 milliarder mennesker på jorden, og det er ikke så mye jeg kan gjøre. Selv om jeg ser at vi alle er en del av den samme rasen og at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å ivareta verden på en bedre måte, er det lett å bli oppgitt, frustrert og drukne seg selv i sine egne hverdagslige problemer. Det er ikke lett å finne løsninger på verdens problemer – vi er tross alt ikke annet enn en menneskeape.
En ny verden
Spørsmålet er hvor lenge vi kan gå rundt i polvotten vår uten å måtte løfte blikket.
Hvor lenge kan vi fortsette før vi selv blir innhentet av vår livsstil? Er det virkelig ingenting vi kan gjøre, spør vi oss.
Jo. Det er det.
Vi kan velge å satse milliarder på utvikling av fornybar energi i stedet for på fossil energi. Vi kan ta innover oss at konsentrasjonen av CO2 er på et rekordnivå og at Norge henger langt etter andre europeiske land når det gjelder å ta grep for å nå togradersmålet.
Vi kan bruke mye mer av oljeformuen på forskning, for eksempel med mål om å løse energikrisen. Vi kan endre livsstil. Ambisiøst og tullete?
Javel, -men hvem kan forventes å ta rollen som ledestjerne i verden – hvis ikke vi er interessert?
Vi kan velge å leve med stor takknemlighet over det vi har fått tildelt, og med ydmykhet overfor dem som ikke har de samme ressursene.
Vi kan skape en ny verden. Vi kan gjøre det nå.
Dersom du hadde kommet til Kambodsja, måtte familien din sannsynligvis ha klart seg for mindre enn 6 kr om dagen. Som norsk statsborger blir du derimot tatt godt vare på, med høye lønninger og gode trygdeordninger. Samtidig er du medeier i verdens største statlige pengefond, der vi, som ikke en gang utgjør en liten europeisk by i folketall, eier til sammen ca. 1 prosent av hele verden!
Vi vet at fordelingen i resten av verden er langt fra rettferdig. Omkring 20 % av jordens befolkning eier mer enn 80 % av ressursene verden har å by på. Samtidig er det viktig å vite at verden aldri har vært et bedre sted for oss mennesker som gruppe. Aldri før har risikoen for å bli utsatt for vold eller å bli drept vært mindre – skal vi tro Steven Pinker, i hvertfall.
Sett fra verdensrommet
Så må vi kanskje spørre oss selv hvordan vi lever livet vårt og hvordan vi forvalter de ressursene vi har fått tilgang på. Se for deg at et romvesen har ankommet planeten vår for første gang, og du må fortelle om hvordan vi mennesker forvalter ressursene vi har fått. Ville du vært stolt over det du måtte beskrive? Dette spørsmålet ble stilt første gang av astronomen, forskeren og forfatteren Carl Sagan. Det er et spørsmål flere burde reflektere over.
Hvordan forklarer vi for eksempel at vi lar over 1 milliarder mennesker leve i ekstrem fattigdom og over 850 millioner sulte, når det faktisk er mer enn nok mat og ressurser til å brødfø hele verden?
Hvordan forklarer vi at vi lar viktige reguleringer av finanssektoren blir fjernet med jevne mellomrom slik at vi får nye finanskriser som rammer millioner av mennesker hver gang? Lærer vi aldri av våre feil?
Hvordan forklarer vi at vi her i Norge fortsetter å øke utslippene våre og satser mer på nye olje og gassfelt enn noen gang før – på tross av all tilgjengelig informasjon om klimakrisen fra forskerne?
Så når du ser ut vinduet, hva ser du? Ser du opplyste og engasjerte mennesker som tar rasjonelle valg, eller har vi blitt blind for å se helheten? Har vi blitt for fokusert på egen vinning – eller har vi det rett og slett for godt til å bli engasjert?
Jeg er bare en ape
Vi menneskeaper har trodd på mye rart, vi har utført mange merkelige ritualer og seremonier. Vi har også hatt mange rare normer og regler, og ikke minst har vi gjort mye dumt mot hverandre og jorden vi har bodd på gjennom historien. Som deg, er jeg bare en av omkring 7 milliarder mennesker på jorden, og det er ikke så mye jeg kan gjøre. Selv om jeg ser at vi alle er en del av den samme rasen og at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å ivareta verden på en bedre måte, er det lett å bli oppgitt, frustrert og drukne seg selv i sine egne hverdagslige problemer. Det er ikke lett å finne løsninger på verdens problemer – vi er tross alt ikke annet enn en menneskeape.
En ny verden
Spørsmålet er hvor lenge vi kan gå rundt i polvotten vår uten å måtte løfte blikket.
Hvor lenge kan vi fortsette før vi selv blir innhentet av vår livsstil? Er det virkelig ingenting vi kan gjøre, spør vi oss.
Jo. Det er det.
Vi kan velge å satse milliarder på utvikling av fornybar energi i stedet for på fossil energi. Vi kan ta innover oss at konsentrasjonen av CO2 er på et rekordnivå og at Norge henger langt etter andre europeiske land når det gjelder å ta grep for å nå togradersmålet.
Vi kan bruke mye mer av oljeformuen på forskning, for eksempel med mål om å løse energikrisen. Vi kan endre livsstil. Ambisiøst og tullete?
Javel, -men hvem kan forventes å ta rollen som ledestjerne i verden – hvis ikke vi er interessert?
Vi kan velge å leve med stor takknemlighet over det vi har fått tildelt, og med ydmykhet overfor dem som ikke har de samme ressursene.
Vi kan skape en ny verden. Vi kan gjøre det nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar