"Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden vår", står det i Perspektivmeldingen for 2013. Hvordan skal det da gå med velferden når vi har så mange som 800.000 mennesker som utenfor arbeidslivet i dag og en tikkende eldrebombe som slår inn omtrent samtidig som oljeressursene er forventet å
avta? Gjør vi nok for å sikre velferden i fremtiden?
Utdanning og arbeid er samfunnets viktigste investeringer for verdiskaping og for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer. Det er derfor viktig å gjøre noe med det høye frafallet vi har fra videregående opplæring og fra yrkeslivet.
Visste du at arbeidsinnsatsen er mindre i Norge enn i gjennomsnitt for OECD-landene når innsatsen regnes i timer per innbygger i arbeidsdyktig alder? Dette henger sammen med at vi har korte arbeidsdager, –men dersom vi ikke får flere ut i arbeid, øker antall timer hver enkelt arbeider og/eller øker pensjonsalderen vil vi fort oppdage at den enorme oljeformuen vi skal leve av i fremtiden ikke er så stor likevel. Det er derfor kritisk å sørge for at flere kan få brukt sin restarbeidsevne gjennom mindre rigide trygdeordninger og vi må ha et system der det alltid skal lønne seg å jobbe. Ved å sørge for at dem som ønsker det får jobbe heltid og dem som kan jobbe litt får jobbe deltid, vil verdiskapingen øke. Vi må også sørge for at det blir enklere å starte opp sin egen bedrift og sørge for at dem som gjør dette får bedre sosiale ordninger slik at flere tørr å satse.
Videre må vi gå fra å investere milliarder i fossile energikilder til å satse på fornybar energi. Petroleumsnæringen har lønnsevne og rekrutteringsbehov som gjør at mange velger utdanning og arbeid rettet mot denne næringen. Dette er hemmende for utviklingen og den nødvendige omstillingen som øvrig norsk næringsliv står overfor.
Vi vet også lite om behovet for norsk olje og gass de neste 50 årene. Likevel har det aldri blitt åpnet for olje og gassvirksomhet i flere felt enn under dagens regjering.
Men det vi vet er at dersom vi skal nå togradersmålet så må 3/4 av de gjenværende fossile ressursene bli liggende. De økonomiske konsekvensene klimaendringene vil medføre (som økt andel klimaflyktninger, ekstremvær, problemer for landbruket, tar i artsmangfold etc) tas ikke hensyn til med dagens politikk. Vi satser rett og slett på at alt ordner seg av seg selv dersom vi fortsetter som før. Det må kunne sies å være beskrivelsen på ren dumskap.
Norge har blitt styrt med en såkalt "stø kurs". Denne kursen må nå endres på dersom vi skal være rustet til å håndtere fremtidens utfordringer. Vi kan ikke tenke fire år eller ti år frem i tid. Vi må finne en felles visjon for hvordan Norge skal se ut om 100år. Hva skal til for å nå det målet? Hvilke endringer må gjøres allerede i dag?
Utdanning og arbeid er samfunnets viktigste investeringer for verdiskaping og for å forebygge fattigdom og utvikling av nye sosiale skillelinjer. Det er derfor viktig å gjøre noe med det høye frafallet vi har fra videregående opplæring og fra yrkeslivet.
Visste du at arbeidsinnsatsen er mindre i Norge enn i gjennomsnitt for OECD-landene når innsatsen regnes i timer per innbygger i arbeidsdyktig alder? Dette henger sammen med at vi har korte arbeidsdager, –men dersom vi ikke får flere ut i arbeid, øker antall timer hver enkelt arbeider og/eller øker pensjonsalderen vil vi fort oppdage at den enorme oljeformuen vi skal leve av i fremtiden ikke er så stor likevel. Det er derfor kritisk å sørge for at flere kan få brukt sin restarbeidsevne gjennom mindre rigide trygdeordninger og vi må ha et system der det alltid skal lønne seg å jobbe. Ved å sørge for at dem som ønsker det får jobbe heltid og dem som kan jobbe litt får jobbe deltid, vil verdiskapingen øke. Vi må også sørge for at det blir enklere å starte opp sin egen bedrift og sørge for at dem som gjør dette får bedre sosiale ordninger slik at flere tørr å satse.
Videre må vi gå fra å investere milliarder i fossile energikilder til å satse på fornybar energi. Petroleumsnæringen har lønnsevne og rekrutteringsbehov som gjør at mange velger utdanning og arbeid rettet mot denne næringen. Dette er hemmende for utviklingen og den nødvendige omstillingen som øvrig norsk næringsliv står overfor.
Vi vet også lite om behovet for norsk olje og gass de neste 50 årene. Likevel har det aldri blitt åpnet for olje og gassvirksomhet i flere felt enn under dagens regjering.
Men det vi vet er at dersom vi skal nå togradersmålet så må 3/4 av de gjenværende fossile ressursene bli liggende. De økonomiske konsekvensene klimaendringene vil medføre (som økt andel klimaflyktninger, ekstremvær, problemer for landbruket, tar i artsmangfold etc) tas ikke hensyn til med dagens politikk. Vi satser rett og slett på at alt ordner seg av seg selv dersom vi fortsetter som før. Det må kunne sies å være beskrivelsen på ren dumskap.
Norge har blitt styrt med en såkalt "stø kurs". Denne kursen må nå endres på dersom vi skal være rustet til å håndtere fremtidens utfordringer. Vi kan ikke tenke fire år eller ti år frem i tid. Vi må finne en felles visjon for hvordan Norge skal se ut om 100år. Hva skal til for å nå det målet? Hvilke endringer må gjøres allerede i dag?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar