Hurra for isen som smelter!

Bildet er hentet fra WWF sine hjemmesider

Les mitt ironiske kåseri som ble publisert hos Minerva  og mitt debattinnlegg som kom på trykk i Klassekampen.



Kjipe partypoopers fra Greenpeace og WWF løper rundt med digre plakater der triste isbjørnbabyer som flyter rundt på bittesmå isflak skal illustrere isbreene som smelter. Overalt hvor du snur deg, blir du pepret med den håpløse situasjonen vi befinner oss i. De gnåler om klimagassutslipp, biologisk mangfold, tang og tare
— og et økosystem i fare.




Vi har hørt det mange ganger før. «Arktis smelter foran øynene våre». Det er en skummel tanke, men heldigvis ikke for oss. Vi vet at endringer i Arktis bare vil ramme de menneskene som bor i regionen — ikke oss her i Norge.


Etter hvert som isen på Arktis smelter vil vi kanskje se mer ekstremvær, endringer i havstrømmer, fisk og byer som forsvinner
— men snart er dette kun svake minner.



Is-smelting betyr at vi kan få opp mer olje. Dessverre vedtok disse styringskåte politikerne i EU-parlamentet en resolusjon om å beskytte området rundt Nordpolen, noe som kan gi et forbud mot oljeindustri og industrielt fiske i de sårbare områdene. Heldigvis er det ingen støtte å finne hos norske myndigheter. For verden skal vite at det finnes noen oljedopa mennesker på planeten vår som jubler over isen som blir borte: oss nordmenn. For mens forskerne roper at Arktis smelter fort,
— er vi mest opptatt av å få jobben gjort.



EU prøver også å fortelle oss nordmenn hvordan vi skal drive sikker boring, med nye og strenge krav til å kunne rydde opp etter oljesøl for å kunne bore. Disse nye reglene trengs kanskje i Middelhavet, men ikke her hos oss. For vi vet best og sier nei til innblanding fra Brussel.
— Kan de ikke finne en annen syssel?



I følge Petroleumstilsynets nye publikasjon «Nord — sikkerhet, status og signaler» er interessen for Barentshavet og nordområdene økt voldsomt det siste året. «Alle vil til nord,» konkluderer de, og viser til en radikal øking i antall selskaper med konsesjon. Gribbene trekker mot nord i flokk og følge. — Her er det ingen som vil sørge.



I Arktis er Norge en av de mest aggressive aktørene. Da USA foreslo et verneområde rundt Nordpolen under et møte i Nuuk for kort tid siden, la Norge ned veto. Denne våren forbereder Petroleumstilsynet seg på to søknader fra Statoil for leteboring på Apollo og Atlantis. På 74,5 grader nordlig bredde blir dette de nordligste boringene på norsk sokkel.
— Etterpå må vi leve av isbjørn-knokkel..



FNs havrett ledes heldigvis av Russland og de andre flaggstatene som ikke setter sikkerhet eller miljø spesielt høyt. Norge har lagt stor vekt på havretten – som vi vet at verken USA eller Russland respekterer. Samtidig har vi latt Canadierne holde EU utenfor Arktis råd – tilsynelatende på grunn av selsaken, men mange vil hevde at det i virkeligheten er på grunn av EUs «fuel quality directive» som vil pålegge ekstra avgift for petroleumsprodukter fra oljesand. Hva er problemet egentlig?
— Vi gjør det vi kan.



Det er kun EUs lovgivning som kan sette krav til forurensing fra skip og sikkerhet til sjøs – for å bevare kystområdet vårt. Det må ikke være tvil om at oljeinteressene skal gå foran hensynet til miljø og natur så lenge Norge har tilgang til festen. Økosystem, bærekraft og klima vet vi er no´ tull.
— La oss drikke oljen vår, og la oss bli litt full..?



Bli medlem av WWF 

Støtt Greenpeace


og om du vil, bli medlem av Europebevegelsen



Mitt innlegg i Klassekampen om samme tema:


For noen uker siden vedtok EU-parlamentet en resolusjon om å beskytte sårbare områder i Arktis, noe som kan gi et forbud mot oljeindustri og industrielt fiske i området. Samtidig som dette er utrolig gode nyheter fra EU, er det ingen støtte å finne hos norske myndigheter. For til tross for et høyt kunnskapsnivå om klimaendringene er det noen mennesker på planeten vår som jubler over det som skjer: nordmenn. Is-smelting betyr nemlig at vi lettere kan få opp mer olje.


I følge Petroleumstilsynets nye publikasjon «Nord— sikkerhet, status og signaler» er interessen for Barentshavet og nordområdene blitt voldsomt stor det siste året. «Alle vil til nord» konkluderer de, og viser til en radikal øking i antall selskaper med konsesjon. I Arktis er Norge og Statoil en av de mest aggressive aktørene. Da USA foreslo et verneområde rundt Nordpolen under et møte i Nuuk for kort tid siden, la Norge ned veto.




EU prøver også å fortelle oss nordmenn hvordan vi skal drive sikker boring, med nye og strenge krav til å kunne rydde opp etter oljesøl for å kunne bore. Disse nye reglene trengs kanskje i Middelhavet, men ikke her hos oss. For vi vet best og sier nei til innblanding fra Brussel.


I mellomtiden åpnes nye områder som tillates for petroleumsvirksomhet. I fjor besluttet Stortinget å åpne et nytt området som grenser mot Russisk kontinentalsokkel. Denne våren forbereder Petroleumstilsynet seg også på to søknader fra Statoil for leteboring på Apollo og Atlantis. På 74,5 grad nordlig bredde blir dette de nordligste boringene på norsk sokkel i historien. Det er pinlig å måtte godta at EU er mer opptatt av å beskytte Arktis enn vi er.




Det er dessverre bare EUs lovgivning som kan sette krav til forurensing fra skip og sikkerhet til sjøs for å bevare kystområdet vårt. For selv om vi liker å fremstille oss selv som det mest fremtidsrettede og miljøvennlige landet, setter våre politikere i virkeligheten oljepenger høyere enn innsatsen for miljøet.