 |
| Bilde er hentet fra Under Dusken |
Logikken bak slagordet er at økt skatt fører til flere og bedre offentlige velferdsytelser som igjen gir befolkningen mer velferd. Det er en logikk som ikke nødvendigvis holder, men som alt for mange kjøper.
For det første er velferd ikke synonymt med offentlige velferdsordninger. Velferd er en individuell opplevelse, ikke et system. At et offentlig system blir større, behøver ikke å bety at din og min velferd blir bedre. Selv om man vi bruker mer penger på NAV betyr ikke det at opplevelsen for brukerne blir bedre.
For Venstre er brukernes opplevelse viktigere enn hvor mye penger regjeringen har brukt på "velferd".Tror det eller ei, men også staten sløser, gjør feil og er ineffektiv. Det at det brukes mer i offentlig sektor betyr ikke at vi får mer velferd.
En krone mer på statens hånd kan faktisk føre til mindre velferd enn om den forble i de privates hånd. Lavere skatt kan føre til mer konkurransedyktige bedrifter, flere arbeidsplasser og større skatteinntekter for staten. Økt skatt kan føre til at bedriftene blir mindre konkurransedyktige, gir færre arbeidsplasser og mindre skatteinntekter for staten. Høye skatter rammer kanskje noen rike, men i liten grad (da flere finner smarte løsninger og smutthull). Skattene rammer først og fremst næringslivet, grunderne og enkeltindivider med lav inntekt og stor familieformue (som boliger, bedrifter etc).
Det kan ikke dokumenteres noen sammenheng mellom brukernes tilfredshet og størrelsen på offentlige budsjetter. Det er for eksempel ikke slik at innbyggerne i kommuner med store utgifter til barnehager er mer fornøyd enn innbyggerne i kommuner med små budsjetter. Det kan faktisk være at de kommunene med størst ugifter har mindre effektiv drift og dårligere kvalitet i sine barnehager.Velferd bør måles i brukertilfredshet, ikke i hvor mange kroner som er brukt eller sløst bort. Barnevernet i Trondheim har for eksempel fått mer penger og flere ansatte, men kvaliteten er gått ned etter at den statlig kontrollen ble innført. Pengene brukes i større grad opp i skjemaer, dårlig struktur og byråkrati i stedet for på dem som møter barna. I skolen er det samme tendens. Lærere forteller at de ikke har like mye tid til å lære, fordi de må oppfylle en rekke nye rapporteringskrav og forholde seg til haugevis av nye regler som har kommet etter at de rødgrønne tok over makta.
En kort oppsummering:
Venstre er i mot regjeringens logikk som teller antall ansatte i offentlig sektor som mål for velstandsutviklingen. Venstre vil snu denne logikken og heller måle hva brukerne faktisk får igjen av tjenester for de pengene som brukes. Når motstand mot privat initiativ hindrer bygging av omsorgsboliger av boligbyggerlag, styrer frykten og ikke fornuften. Vi må bort fra gammeldags rød logikk, til moderne og liberal velferdspolitikk. Folk først!
Hva vil vi gjøre konkret? Les mer her
Heia Ina! Du avslører AP-retorikken på en nydelig måte!
SvarSlettDette var et meget bra innlegg, Ina. Kan bli venstrevelger av slikt. Lykke til i valgkampen!
SvarSlettTusen takk Pål! :)
SvarSlettGodt innlegg, få det i avisen. Enig.
SvarSlettJojo, alt dette er jo vel og flott, men kan man vise til et system som fungerer bedre og som ikke går på bekostning av de som velferden er ment å fange opp?
SvarSlettAnonym: Ja, det mener jeg vi kan. :)
SvarSlettVi ønsker å redusere den statlige styringen og gi mer makt til kommunene. Det kan skape et større lokalt engasjemnet og mindre byråkrati. For å klare dette må også mange små kommuner slås sammen, slik at vi bruker pengene mer effektivt enn i dag. Se for eksempel på Barnevernet som vi hadde en mye bedre ordning med i Trondheim da ansvaret lå i kommunen. Nå brukes det alt for mye penger på et tungt system som ikke fungerer godt nok. Barna blir i større grad redusert til et navn på et papir og må tilpasse seg et firkantet system. I skolen har de rødgrønne innført godt over hundre nye regler som gjør at lærerene må forholde seg til et skjemavelde i stedet for å fokusere på det de skal, å lære. Vi ønsker forenkling, og vil innføre et regelråd (likt som i Sverige) som hele tiden vurderer nye og gamle regler for å se om det virkelig er nødvendig med alle sammen. Staten krever nå en haug av dokumentasjon for selv små ting. Et eksempel er en venninne av meg som måtte ha en ny trapp i hjemmet sitt. Den prosessen krevde at hun måtte sende inn kart over området (kan ikke staten bruke google maps?) nabovarsel og en haug med andre dokumenter. Et annet er NAV som har over HUNDRE ulike datasuystemer som i stor grad ikke kommuniserer med hverandre. Eller i helsesektoren der de til og med har ulike datasystemer på ulike avdelinger.
Her er det store rom for forbedring! :)
Effektiv drift er jo selvsagt å foretrekke, men det er jo ingen naturlov som sier at privat initiativ er en forutsetning for en mer smidig organisasjon. Det er jo ikke slik at utgiftene til f.eks barnehager i realiteten blir lavere for skattebetalerne ved privat drift. Regnskapsteknisk kan det se slik ut fordi finansiering av bygningsmassen overføres direkte fra staten til private etablerere. Forøvrig er kravene til kvalifikasjon i de kommunale barnehagene en direkte årsak til høyere lønnsutgifter sammenlignet med private barnehager, der utstrakt bruk av ukvalifisert arneidskraft holder utgiftene nede. Du skriver: "En krone mer på statens hånd kan faktisk føre til mindre velferd enn om den forble i de privates hånd. Lavere skatt kan føre til mer konkurransedyktige bedrifter, flere arbeidsplasser og større skatteinntekter for staten." Ja, dette høres logisk ut, men virkeligheten viser seg å være litt anderledes. Hvis du sjekker paraplyselskapene til de fem største private barnehagene i landet vil du finne at de slett ikke er registrert i Norge, men på div kanaløyer. Slik faller store deler profitten fra driften utenfor norsk skattelovgiving. Skatten som betales av de ansatte i disse barnehgene havner selvsagt i Norge, men det ville den gjort uansett om firmaet er privat eller ikke. Hovedforskjellen er at det offentlige ikke har krav om profitt i omsorgstjenestene. Velferd som butikk ender ofte galt. Det har vi sett eksempler på....
SvarSlettVeldig bra innlegg, Ina!
SvarSlettEn del av det Anonym skriver her er ddirekte feil (forøvrig synes jeg at man burde skrive med fullt navn i nettdebatter). Private barnehager er billigere enn offentlige barnehager. De drives i dag med 88 prosent av det tilskuddet som gis til offentlige barnehager. I f.eks. Tromsø som jeg kjenner er kommunale barnehager i ferd med å bli et stort tapssluk for mange kommuner, men med et sykefravær i kommunale barnehager på nesten 20 prosent, så er det ikke så rart at private barnehager driver for 12 prosent lavere tilskudd og i tillegg tjener penger. Nettopp barnehagesektoren viser hvor viktig det er med privat initiativ og selskaper for å få gjennomført store velferdsløft. Det hadde vært umulig med et barnehageløft om man ikke hadde hatt de private barnehagene, og det er ingen med hånden på hjertet som kan si at unger har det dårligere i private barnehager enn i offentlige barnehager.
SvarSlettI mange andre byer har man latt en blanding av private og offentlige selskaper drive flere kommunale oppgaver. Dette har vist seg å gi lavere kostnader og i mange tilfeller høyere kvalitet på tjenestene og større brukertilfredshet. Det er kanskje ingen tilfeldighet at det er Tromsø og det rødgrønne ”utstillingsvinduet” Trondheim som nå sliter med store økonomiske underskudd og som begge øker eiendomsskatten, til tross for at Arbeiderpartiet i begge byer lovet før valget i 2007 at de ikke skulle øke eiendomsskatten.
Vil også anbefale Are Slettans innlegg om Tromsø og Trondheim som analyserer en del av de samme problemstillingene. http://areslettan.na24blogg.no/?p=1096
Godt svart Jonas! :D
SvarSlettSvar til "jonasliberal" fra "Anonym": Ja, det stemmer at de private barnehagene driver med 88% av det tilskuddet som gis offentlige barnehager (dette ble forrøvrig økt til 91% 1 august 2011). De kommunale barnehagenes utgifter er høyere delvis fordi de tar et større ansvarfor funksjonshemmede og fremmedkulturelle barn. Samtidig er utdanningsnivået hos peronalet i private barnehager lavere enn i det offentlige. Derfor er også lønnskostnadene i de kommunale høyere. Kommunalt annsatte har også personforsikringer som er fraværende i de private barnehagene. Man kunne selvsagt drevet de offentlige barnehagene etter samme mal som de offentlige, men det ville først og fremst gå utover de ansatte, og videre barnehagebarna. Godtar man større privat engasjement innenfor barnehagesektoren, godtar man samtidig dårligere kår for de ansatte og samtidig mer penger i lommene til eierne. De store private barnehagekjedene i Norge henter sin profitt gjennom eiendomsselskapene som er underlagt holdingselskaper registrert i skatteparadiser. Regestykket for Norge blir derfor langt verre ved bruk av private barnehager enn kommunale har hovedsaklig to økonomiske konsekvenser:
SvarSlett1. Lavere lønninger og dårligere vilkår for de ansatte fører til lavere skateinntekt for staten pr ansatt.
2. Lavere skatteintekt fra profitten til holdingsselskapene som er registrert i skatteparadiser.
Å argumentere med at det offentlige "sparer" 9% på de private barnehagene er derfor et litt for enkelt regnestykke.
Det er dumt å pisse i buksa for å holde seg varm......
Hei Anonym!
SvarSlettHva baserer du påstandene "De kommunale barnehagenes utgifter er høyere delvis fordi de tar et større ansvarfor funksjonshemmede og fremmedkulturelle barn" på? Og "Samtidig er utdanningsnivået hos peronalet i private barnehager lavere enn i det offentlige " ??
1. Man tjener generelt sett bedre det private enn i det offentlige. Arbeidsvilkårene er lik, og brudd på arbeidsmiljøloven skjer like ofte i det offentlige. (Bare se på antall kommuner som får stryk av helsetilsynet..)
2. Skal ikke kvinner som har laget gode barenehager få tjene litt penger? Du snakker som det er snakk om finansfolk i oslo som gjemmer penger i skatteparadis. Dette er stort sett kvinnelige grundere som fortjener den profitten de får på gode konsepter som gir økt kvalitet. Dårlige kommunale barnehager står i evigheter, dårlige private går under. Derfor er de private stort sett veldig god og vi ser en tilstrømming av foreldre som vil ha sine barn i en privat barnehage.
Det forundrer meg at du har så liten innsikt i konsekvensene av den offentlige konkurranseutsttingen av omsorgstjenester.
SvarSlettTil ditt første spørsmål: Konsulentfirmaet Furst og Høverstad utførte et oppdrag fra Barne- og familiedepartementet og konkluderte med dette. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rapporter_planer/rapporter/2010/analyse-av-kostnader-i-barnehagene-2009.html?id=620306)
Til ditt andre spørmål: Se samme rapport.
Din første påstand om at man tjener generelt bedre i det private stemmer generelt, men for temaet vi diskuterer stemmer det ikke. Lønnskotnadene pr ansatt i de private barnehagene ER lavere enn i det offentlige. Det er delvis på grunn av lavere utdanningsnivå hos de ansatte. Arbeidsvilkåene er jo heller slett ikke like. Hvordan kan du si det? Pensjonsordninger og forsikringsløsninger er jo langt ifra så solide i det private som i det offentlige.
Og til din andre påstand: Hvordan kan du hevde at det er stort sett kvinnelige grundere som står bak de private barnehagene? "Du snakker som det er snakk om finansfolk i oslo som gjemmer penger i skatteparadis" Har du i det hele tatt peiling på hva du snakker om? Ta en titt her: http://www.velferdsstaten.no/Forsiden/?pageId=5719&article_id=58999 .
Venstrepolitikken handler om kjøpmannen på hjørnet som skaper en arbeidsplass for seg selv og noen andre (sitat Lars Sponheim). Fin tanke, men dere har fullstendig skylapper for den globale økonomien og den økende akumuleringen av kapital på få hender. At dere ikke ser at privatiseringen av omsorgen ikke gagner så mange fler enn eierne av selskapene synes jeg er hårreisende. Hadde verden bestått av en rekke små bedrifter som tok vare på sine ansatte og gjorde en forskjell i lokalsamfunnet hadde deres politikk vært fin og flott. I den virkelige verden er deres politikk farlig for folk flest og dere fremstår som nyttige idioter for de store korporasjoner.
Hei!
SvarSlettDet at det er flere barn med spesielle behov i kommunale barnehager og at de derfor trenger mer bemanning og mer kompetent bemanning betyr ikke at kvaliteten er bedre i alle de kommunale barnehagene. Lønnen er etter hva jeg kan se ganske lik ja, ut i fra utdanningsnivå.
Kilden "for velferdsstaten" er ikke akkurat en helt nøytral kiklde, og viser ikke til alle barnehagene som drives av veldedige organisasjoner, foreldre osv. Jeg tar selvkritikk på "stort sett kvinnelige grundere", men det er i hvert fall et stort mangfold av private barnehager. Hadde vi fjernet alle de private barnehagene så hadde det ikke vært full barnehagedekning og det fine mangfoldet vi har i dag.
Venstre ønsker et regulert næringsliv, og mener at vi bør legge til rette for mennesker som har skaperkraft og evne til å skape verdier for flere enn seg selv. Vi ønsker ikke et kommunistisk system som høres fint ut i teorien men i praksis har feilet gang på gang.
Fordelen med å la private slippe til er at man kan teste ut nye gode ideer og oppheve kontrakten med de tilbyderne som ikke fungerer. I det offentlige står politikerne selv ansvarlig og går dermed i forsvarsposisjon i stedet for å stille krav. Vi ser hvor mange kommuner som får strykkarakter fra Helsetilsynet. Det er mulig vi burde kreve at barnehagedriften burde være non-profit, slik som mange er i dag, og slik vi krever innen grunnskoledriften.
En motstand mot private aktører bare fordi de er privat er i hvert fall helt håpløst.