2. feb. 2012

Vi må satse nå!

I dag var jeg på besøk hos forskningsstiftelsen SINTEF i Trondheim. Der traff jeg konsernsjef Unni Steinsmo som var lettere oppgitt over manglende politisk vilje til å satse på norsk forskning og utvikling i Norge. Det forstår jeg godt.



a) Gaveforsterkningsordningen lagt ned fra 2012: Bidrag fra private forsterkes med tilskudd fra staten. Det er åpenbart at denne ordningen har gitt essensielle bidrag til en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i Norge. Det er like åpenbart at ordningen bidrar til bedre kommunikasjon mellom forskning og næringsliv. Likevel er dette en av ordningene som legges ned, noe jeg har store problemer med å se motivasjonen for.
b) Forskningsfondet lagt ned fra 2012: Fondet for forskning og nyskaping hadde bred politisk støtte, og var et viktig bidrag for å sikre langsiktig finansiering av forskning. Klart at fondet ikke fungerer hvis man ikke fyller på penger.
c) Tidfesting av 3-prosentmålet for forskningen droppet i 2009: Målet slo fast at forskningens andel av Norges BNP skulle utgjøre 3 prosent i 2010. Nå er vi sist i norden målt i BNP-andel!
d)  Opptrappingsplan for forskerstillinger droppet i 2009: Denne konkretiserte antall nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og post.doc.) ved våre universiteter og høgskoler.
e) Det er et akutt behov for såkorn-midler som har betydning for å kommersialisere gode forskningsresultater og ny teknologi. Nå er det tomt for midler- på tross av dokumentert suksess og skrikende behov.
For å være en attraktiv arbeidsplass for de kloke hoder er det viktig at SINTEF og andre norske forskningsmiljø har moderne laboratorier og nytt utstyr. Mens andre forskningsmiljøer får opp mot 30-40% i grunnbevilgninger får SINTEF bare 6-7%. Det gjør at SINTEF blir mer avhengig av kortvarige oppdrag fra næringslivet og har redusert mulighet til å prioritere grunnforskning. Dette får igjen betydning for næringslivet. I en tøff Europeisk konkurranse klarer SINTEF seg likevel overraskende bra. De har klart å utnytte mulighetene som ligger i EU sine forskningsprogrammer og har vist en imponerende evne til å kommersialisere FOU i nye selskaper og lisenser.

Trine Skei Grande besøkte SINTEF for noen dager siden og ble godt mottatt med sitt budskap: Nok prat. Det vi trenger nå er politisk handlekraft og evne til å tenke langsiktig. For Venstre er en satsing på forskning og innovasjon avgjørende for Norge som velferdsstat i årene som kommer. Vi vet at forskning lønner seg og er utolmodig med å bevise at vi mener alvor. Med Venstre i regjering kan vi garantere at sulteforingen på norsk forskning vil ta slutt. Nok er nok.

Sittende regjering har aldri hatt mer penger, og snakker varmt om satsning på kunnskap i Norge. Dessverre er det mange fine ord og lite handling. Tvert i mot har de rødgrønne nedprioritert investering for FOU over flere år:

Noen eksempler:

2 kommentarer:

  1. Hei Ina,

    Interessant kommentar, med flere viktige punkter. Punkt a virker jo uforståelig.

    Punkt c er dog etter mitt skjønn ikke noen god måleparameter (pga forskjeller i næringsstruktur og Norges BNP), men lett å kommunisere politisk selvfølgelig. Hovedessensen er jeg enig i; Norge bør investere enda mer i framtida og det nytter ikke med hvileskjær og "godt nok"-holdning.

    Punkt e jobber jo Trond Giske for, men han sliter med Finansdepartementet. Regjeringens kortsiktighet og mangel på forståelse for problematikken her er skandaløst dårlig håndverk.

    I tillegg mener jeg det burde vært mer helhetlig tenkning på hvordan man kan beholde forskningskompetansen til flere av de utenlandske PhDene (som det er svært mange av innenfor tekniske retninger)

    SvarSlett
  2. Hei Øyvind!

    Helt enig, at de legger ned en så god ordning (punkt a) er helt uforståelig. Jeg ser at 3% målet kan diskuteres, men jeg mener det er viktig å ha noe å strekke seg etter, et konkret mål.

    Synd for Giske at han ikke får overbevist en regjering der hans eget parti er størst - om at såkornmidler er akutt nødvendig. Jeg heier på han, men lurer på om et regjeringsskifte er nødvendig for å få et mer langsiktig fokus.

    Helt enig i ditt siste punkt!

    3 av 4 phd-er er utenlandske leste jeg i Adressa, og flere av disse har verdifull tilleggskompetanse pga språk og kulturforståelse som kan styrke Norge i den internasjonale konkurransen. Norge tjener på å gjøre det vi kan for å beholde flere i Norge, samtidig som vi må sørge for at spesielt U-land får tilbake nok av så kompetent arbeidskraft.

    SvarSlett