Vi må satse nå!

I dag var jeg på besøk hos forskningsstiftelsen SINTEF i Trondheim. Der traff jeg konsernsjef Unni Steinsmo som var lettere oppgitt over manglende politisk vilje til å satse på norsk forskning og utvikling i Norge. Det forstår jeg godt.

a) Gaveforsterkningsordningen lagt ned fra 2012: Bidrag fra private forsterkes med tilskudd fra staten. Det er åpenbart at denne ordningen har gitt essensielle bidrag til en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i Norge. Det er like åpenbart at ordningen bidrar til bedre kommunikasjon mellom forskning og næringsliv. Likevel er dette en av ordningene som legges ned, noe jeg har store problemer med å se motivasjonen for.

b) Forskningsfondet lagt ned fra 2012: Fondet for forskning og nyskaping hadde bred politisk støtte, og var et viktig bidrag for å sikre langsiktig finansiering av forskning. Klart at fondet ikke fungerer hvis man ikke fyller på penger.

c) Tidfesting av 3-prosentmålet for forskningen droppet i 2009: Målet slo fast at forskningens andel av Norges BNP skulle utgjøre 3 prosent i 2010. Nå er vi sist i norden målt i BNP-andel!

d)  Opptrappingsplan for forskerstillinger droppet i 2009: Denne konkretiserte antall nye rekrutteringsstillinger (stipendiater og post.doc.) ved våre universiteter og høgskoler.

e) Det er et akutt behov for såkorn-midler som har betydning for å kommersialisere gode forskningsresultater og ny teknologi. Nå er det tomt for midler- på tross av dokumentert suksess og skrikende behov.

For å være en attraktiv arbeidsplass for de kloke hoder er det viktig at SINTEF og andre norske forskningsmiljø har moderne laboratorier og nytt utstyr. Mens andre forskningsmiljøer får opp mot 30-40% i grunnbevilgninger får SINTEF bare 6-7%. Det gjør at SINTEF blir mer avhengig av kortvarige oppdrag fra næringslivet og har redusert mulighet til å prioritere grunnforskning. Dette får igjen betydning for næringslivet. I en tøff Europeisk konkurranse klarer SINTEF seg likevel overraskende bra. De har klart å utnytte mulighetene som ligger i EU sine forskningsprogrammer og har vist en imponerende evne til å kommersialisere FOU i nye selskaper og lisenser.

Trine Skei Grande besøkte SINTEF for noen dager siden og ble godt mottatt med sitt budskap: Nok prat. Det vi trenger nå er politisk handlekraft og evne til å tenke langsiktig. For Venstre er en satsing på forskning og innovasjon avgjørende for Norge som velferdsstat i årene som kommer. Vi vet at forskning lønner seg og er utolmodig med å bevise at vi mener alvor. Med Venstre i regjering kan vi garantere at sulteforingen på norsk forskning vil ta slutt. Nok er nok.

Sittende regjering har aldri hatt mer penger, og snakker varmt om satsning på kunnskap i Norge. Dessverre er det mange fine ord og lite handling. Tvert i mot har de rødgrønne nedprioritert investering for FOU over flere år:

Noen eksempler: