Kan Afrika bli verdens matfat? Er det en motsetning mellom en rettferdig handel med land i Afrika og et ønske om å bevare norsk matvareproduksjon?
Norge er et av de mest proteksjonistiske landene i verden. Vi har høye tollgrenser for matvarer vi produserer selv og subsidierer landbruket for at vi skal møte konkurransen fra fattige land. I dag økte vi tollen ytterligere på kjøtt og ost. Dette fører til at det blir vanskeligere for andre land å selge sine varer på det norske markedet, og det i en europeisk krisetid. Dette kan føre til at det samme gjøres i andre vestlige land også, da alle ønsker å bevare matproduksjonen i eget land.
Konsekvensene av dette er at bøndene i fattige land ikke kan konkurrere med de kunstig billige varene fra rike land, selv om kvaliteten ofte er minst like god. Fattige bønder taper konkurransen både på verdensmarkedet og i sine egne hjemland. Det blir billigere å kjøpe subsidiert mat fra vesten enn varer fra eget land. Mange afrikanske bønder ender derfor opp uten inntekt.
Norge kjøper sukker, kaffe og andre varer fra u-land– men dette utgjør bare 0,6% av den totale importen. Dette er også varer som vesten ikke produserer selv. Afrika kan produsere mer enn nok mat til å forsyne seg selv og eksportere til vesten. Nyt Afrika-alliansen er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, Fremtiden i våre hender, WWF og flere andre organisasjoner. De jobber for å få flere afrikanske varer i norske butikker. De ønsker at vestlige land skal gå bort fra å nesten bare fokusere på bistand til å jobbe for mer rettferdig handel og utvikling i Afrika. Ett av hovedargumentene deres er at Norge må legge om til et mer bærekraftig landbruk som ikke skader fattige land.
Men lar rettferdig handel med Afrika seg kombinere med fortsatt tollbarrierer og produksjonstøtte til vestlige bønder? Frontene er fortsatt steile fronter i Norge i spørsmål om tollregler, subsidier og om hvor og hvordan produksjonsøkningen i verdens landbruk bør skje. Norges Bondelag på sine nettsider at det er mulig å nyte både Afrika og Norge. Generaldirektør José Graziano da Silva fra FNs matorganisasjon (FAO) har også uttalt at norske landbrukssubsidier ikke er et problem.
Kirkens Nødhjelp formidlet imidlertid et annet budskap fra Ekaterina Krivonos i FAO, som støttet Nyt Afrika-alliansens syn. Hun oppfordret norske politikere til å legge om norsk landbruksstøtte og begrunnet det slik: "Norge kan være et godt forbilde og jobbe for at alle rike land legger om den produksjonsdrivende støtten. Dagens støtte har negative konsekvenser for fattige bønder som ikke klarer å konkurrere mot sterkt subsidierte varer, verken på hjemmemarkedet eller internasjonalt."
Jeg mener at rike lands markeder må åpnes for fattige lands jordbruksprodukter. Det er nødvendig å gradvis bygge ned produksjonsdrivende subsidier i rike land, og senke tollsatsene for lav- og mellominntektsland som har landbruksvarer å selge oss. Subsidierte landbruksvarer fra Europa og USA, som dumpes på verdensmarkedet, utkonkurrerer ofte afrikanske varer og gjør det ulønnsomt å drive landbruk der. Selv om norske varer ikke selges til Afrika er vi med på opprettholde dagens strukturer som først og fremst tjener de rike landene.
Vi bør etter min mening vri utviklingspolitikken bort fra tradisjonell bistand, til å i større grad å benytte handelspolitikk, kompetanseoverføring og direkte investeringer som utviklingspolitiske virkemidler. Det er viktig å bevare norsk matvareproduksjon, men regjeringens øking av tollen på kjøtt og ost er både usolidarisk og kort-tenkt. Det er på tide å tenke nytt i forhold til norsk jordbruk, og vi må også ta inn over oss konsekvensene tollsatsene på kjøtt og ost kan få for eksporten av andre norske matvarer som for eksempel fisk.
Norge er et av de mest proteksjonistiske landene i verden. Vi har høye tollgrenser for matvarer vi produserer selv og subsidierer landbruket for at vi skal møte konkurransen fra fattige land. I dag økte vi tollen ytterligere på kjøtt og ost. Dette fører til at det blir vanskeligere for andre land å selge sine varer på det norske markedet, og det i en europeisk krisetid. Dette kan føre til at det samme gjøres i andre vestlige land også, da alle ønsker å bevare matproduksjonen i eget land.
Konsekvensene av dette er at bøndene i fattige land ikke kan konkurrere med de kunstig billige varene fra rike land, selv om kvaliteten ofte er minst like god. Fattige bønder taper konkurransen både på verdensmarkedet og i sine egne hjemland. Det blir billigere å kjøpe subsidiert mat fra vesten enn varer fra eget land. Mange afrikanske bønder ender derfor opp uten inntekt.
Norge kjøper sukker, kaffe og andre varer fra u-land– men dette utgjør bare 0,6% av den totale importen. Dette er også varer som vesten ikke produserer selv. Afrika kan produsere mer enn nok mat til å forsyne seg selv og eksportere til vesten. Nyt Afrika-alliansen er et samarbeid mellom Kirkens Nødhjelp, Fremtiden i våre hender, WWF og flere andre organisasjoner. De jobber for å få flere afrikanske varer i norske butikker. De ønsker at vestlige land skal gå bort fra å nesten bare fokusere på bistand til å jobbe for mer rettferdig handel og utvikling i Afrika. Ett av hovedargumentene deres er at Norge må legge om til et mer bærekraftig landbruk som ikke skader fattige land.
Men lar rettferdig handel med Afrika seg kombinere med fortsatt tollbarrierer og produksjonstøtte til vestlige bønder? Frontene er fortsatt steile fronter i Norge i spørsmål om tollregler, subsidier og om hvor og hvordan produksjonsøkningen i verdens landbruk bør skje. Norges Bondelag på sine nettsider at det er mulig å nyte både Afrika og Norge. Generaldirektør José Graziano da Silva fra FNs matorganisasjon (FAO) har også uttalt at norske landbrukssubsidier ikke er et problem.
Kirkens Nødhjelp formidlet imidlertid et annet budskap fra Ekaterina Krivonos i FAO, som støttet Nyt Afrika-alliansens syn. Hun oppfordret norske politikere til å legge om norsk landbruksstøtte og begrunnet det slik: "Norge kan være et godt forbilde og jobbe for at alle rike land legger om den produksjonsdrivende støtten. Dagens støtte har negative konsekvenser for fattige bønder som ikke klarer å konkurrere mot sterkt subsidierte varer, verken på hjemmemarkedet eller internasjonalt."
Jeg mener at rike lands markeder må åpnes for fattige lands jordbruksprodukter. Det er nødvendig å gradvis bygge ned produksjonsdrivende subsidier i rike land, og senke tollsatsene for lav- og mellominntektsland som har landbruksvarer å selge oss. Subsidierte landbruksvarer fra Europa og USA, som dumpes på verdensmarkedet, utkonkurrerer ofte afrikanske varer og gjør det ulønnsomt å drive landbruk der. Selv om norske varer ikke selges til Afrika er vi med på opprettholde dagens strukturer som først og fremst tjener de rike landene.
Vi bør etter min mening vri utviklingspolitikken bort fra tradisjonell bistand, til å i større grad å benytte handelspolitikk, kompetanseoverføring og direkte investeringer som utviklingspolitiske virkemidler. Det er viktig å bevare norsk matvareproduksjon, men regjeringens øking av tollen på kjøtt og ost er både usolidarisk og kort-tenkt. Det er på tide å tenke nytt i forhold til norsk jordbruk, og vi må også ta inn over oss konsekvensene tollsatsene på kjøtt og ost kan få for eksporten av andre norske matvarer som for eksempel fisk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar