Ta et oppgjør med regjeringens asylpolitikk!

Bilde er hentet fra www.reddbarna.no

Jeg ber om din hjelp til å ta et oppgjør med dagens asylpolitikk. Dagens asylpolitikk er streng, men langt fra rettferdig. Staten ser bort fra barns rettigheter, rettsikkerheten er ikke ivaretatt godt nok og kvalitet på asylmottakene må heves.

I Soria Moria 2 byttet regjeringen ordet "human" ut med ordet "konsekvent". Siden 2009 har vi sett flere innskrenkinger i norsk asylpolitikk som har rammet barn og mindreårige asylsøkere spesielt hardt. Venstre ønsker å at ordet human blir beskrivende for asylpolitikken, ikke bare på arket men også i praksis.

Innvandringsfiendtlig retorikk fester seg over hele Europa, og motstanden mot å ta imot innvandrere øker også her i Norge. Dette har allerede fått konsekvenser for asylpolitikken, der barn og enslige mindreårige asylsøkere blir fratatt sine mest grunnleggende rettigheter. Det er på tide av fire viktige poenger kommer frem i norsk asyldebatt:

1. Hensynet til barn må vektlegges høyere og alle barns rettigheter må følges.
Lovverket sier at barns beste skal vektlegges, mens innvandringsreglerende hensyn kan vektlegges. I praksis ser vi likevel at hensynet til motstanden mot innvandring vektlegges tyngre enn barns beste og barns rettigheter. Norge har allerede blitt dømt gjentatt ganger av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen, nå senest i 2011 for å ikke ta hensyn til barns rettigheter. Barnekonvensjonen er vedtatt i Norge, men vi mangler klagadgang når barns rettigheter brytes.

2. Kvaliteten på asylmottakene må bedres og asylsøkerne må få delta i samfunnet
Dette handler om at vi må ha nok kompetanse, nok plass og aktiviteter på mottakene slik at asylsøkerne kan ha et verdig liv mens de er på mottak. Dette forebygger også vold og konflikter. Ved å la asylsøkerne få jobbe fra dag èn sender vi et viktig signal til de som blir boende om at de kan bidra på en positiv måte, samtidig som at de vi sender ut kan få nyttig arbeidserfaring. Passifisering av mennesker slik vi ser på mange asylmottak kan bidra til psykiske problemer og øker faren for selvmordsforsøk. Dette rammer spesielt barn og unge hardt.

3. Saksbehandlingstiden må ned og rettsikkerheten må styrkes
Venstre ønsker en tidsfrist for saksbehandlingen og at asylsaker skal løftes i det ordinære rettsvesenes i stedet for gjennom UNE. I dag er det UNE som mottar klager og vi ser at bare 6,4% får fremme sin sak ved personlig oppmøte. I det ordinære rettsystemet vil det være to parter som fremmer sin sak, noe som styrker asylsøkers rettsikkerhet. Jeg ønsker at vi sikrer at disse menneskene deres grunnleggende rettigheter og respekterer anbefalningene fra FNS høykommisær for flyktninger. Så lenge det er UNE som har dette ansvaret bør de få økte bevildninger slik at saksbehandlingstiden kan gå ned.

4. Følge FNs flyktningekommisjons standard for flyktninger
Regjeringen har som eneste land i Europa inngått en returavtale med Etiopia, stikk i strid med anbefalningene fra FN og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner. Selv Norges egne ambassade har advart norske myndigheter mot å inngå en slik avtale, da det er kjent at landet systematisk bryter menneskerettighetene.Videre har vi gitt midlertidig opphold til ungdom fra Afghanistan, noe som betyr at de må ut med en gang de fyller 18år. Dette blir av flere menneskerettsorganisasjoner beskrevet som psykisk terror, da ventingen er grusom i seg selv. Flere frykter for livet sitt. Dette beskrives i Margreth Olin sin nye dokumentarfilm "De andre" som vises på Nrk denne uken.

Retten til beskyttelse er etablert i internasjonalt lovverk –først og fremst gjennom FNs Flyktning­konvensjon, men også gjennom Tortur­konvensjonen og Den europeiske menneske­rettighets­konven­sjonen. Norge er rettslig bundet av disse og andre internasjonale lover, som dermed stiller opp et slags minstekrav for norsk asylpolitikk. I strid med hva som ofte kommer til uttrykk i den offentlige debatt har også en stor andel av de som får opphold på humanitært grunnlag krav på beskyttelse i henhold til Flyktningkonvensjonen, spesifikt dens artikkel 33. Norsk praksis skiller seg ut i restriktiv retning ved en lavere innvilgelsesprosent både for flyktningstatus og for opphold på humanitært grunnlag. Det betyr at dagens regjering fører en streng, men langt fra rettferdig asylpolitikk. Med Venstre i regjering vil dette endres. Selv Frp ønsker klageadgang til Barnekonvensjonen, og har sammen med Venstre, Krf og Høyre fremmet dette i Stortinget. Det er på tide at vi tar et oppgjør med regjeringens asylpolitikk!

Bli med og marker din motstand mot dagens asylpolitikk: Signer her!

Delta også i Grønn Sløyfe Aksjonen!