Paal Berg (1873-1968), | Venstre-politiker og “hovedavtalens far”. |
Skrevet av Trond Åm (lenke til hans blogg nederst)
Ved
å ta eierskapet til «Den norske modellen» skaper LO og Arbeiderpartiet
et inntrykk av at Venstres forslag til endringer i arbeidslivspolitikken
er å anse som angrep på selve grunnlaget for den norske velferdsstaten.
I virkeligheten er det motsatt: Venstres forslag til en ny
arbeidslivspolitikk er en fortsettelse av det som Venstre har kjempet
for helt siden partiet la grunnlaget for dagens arbeidslivsmodell.
I
1935 var det regjeringsskifte i Norge. Johan Nygaardsvold tok over som
statsminister, og markerte overgangen fra det som sosiologen Rune
Slagstad har kalt «Venstrestaten», til «Arbeiderpartistaten». Bare få
dager før regjeringsskiftet ble Hovedavtalen underskrevet. Selve
grunnloven i norsk arbeidsliv. Det tok den såkalte Arbeidsfredskomitéen,
anført av Venstre-mannen Paal Berg, flere år å få kjempet den fram.
Motstanden var å finne både hos det radikaliserte Arbeiderpartiet, som
anført av Martin Tranmæl avviste «ethvert klassesamarbeid», og hos de
borgerlige, som ønsket konfrontasjon og «arbeidsfrihet».
Hovedavtalen
la Venstres arbeidsfredslinje til grunn. Den representerer et historisk
kompromiss mellom arbeid og kapital, som har sikret Norge både effektiv
produksjon og et velorganisert arbeidsliv. I Politisk kvarter for et
par dager siden trakk statsminister Stoltenberg fram trepartssamarbeidet
som selve særtrekket ved den «norske» modellen.
Siden
den gang har Venstre vedblitt å være en aktiv bidragsyter til en stadig
mer robust og utbygd velferdsstat. For eksempel med Folketrygden, som
Venstre var initiativtaker til, på et tidspunkt hvor fagbevegelsen
ønsket en ordning forbeholdt partene i arbeidslivet, og høyresida ville
ha en innskuddsordning. Venstre ville at Folketrygden skulle gjelde for
alle, og slik ble det også til slutt.
Ved
siden av trepartssamarbeidet er det to prinsipper som har vært viktige
for Venstre i arbeidslivspolitikken: Universelle velferdsordninger, og
en uavhengighet overfor partene i arbeidslivet. Det betyr at Venstre
ofte, men ikke alltid, har gjort felles sak med fagbevegelsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar