I Trondheim har Arbeiderpartiet i lang tid hatt store plakater med "Velferd eller skattekutt" i valgkampene, der man legger opp til at valget handler om akkurat det. Det store flertallet vil åpenbart foretrekke "velferd". Hadde valget bare vært så enkelt..
Men la deg ikke lure av slike forenklinger på politiske plakater. Det er nemlig ikke riktig det som står der.
For det første: Økt pengebruk betyr ikke alltid mer velferd.
Her får du noen konkrete eksempler:
1. Politiet i Norge har siden 2004 fått mer enn 30% reell vekst i budsjettene, men rapporter har vist at det ikke har gitt noen klare forbedringer! Her har det vært behov for bedre organisering og ledelse, noe Jens Stoltenberg selv har ment siden de var i regjering i 2001. Men i stedet for å gjøre det som var nødvendig, har Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene valgt å øke potten- gang på gang. Dette er et åpenbart eksempel på at mer penger ikke alltid betyr bedre tjenester, tvert i mot.
2. Vi ser at det brukes mer penger på barnevern, mer på skole og mer på NAV.
Men har tjenestene blitt bedre? Dette er tre områder som etter min mening har blitt utsatt for et voldsomt rødgrønt kontroll og skjemavelde som tvert i mot har gitt mindre kvalitet. I NAV må ressursene brukes på å hjelpe arbeidsledige og trygdede med å få jobber de kan trives i, ikke på et omfattende skjema og kontrollregime. I skolen må lærerene få bruke tid på undervisning og mindre tid på rapportering. I barnevernet må vi ha flere ressurser der barna er og ikke på å ha flere forvaltningsnivå og mer papirarbeid. Det kreves en omorganisering for at barnet skal få hjelpen det trenger. Her holder det ikke mer økt forbruk, det trengs et nytt fokus.
For det andre: Offentlig drift og eierskap er ikke alltid det beste for felleskapet.
Noen flere konkrete eksempler:
1. Det har blitt bevilget enormt mye penger på vei og tog de siste årene, men hvor mye har blitt bygd for disse beløpene? Kunne dette blitt gjort mer effektivt ved hjelp av et offentlig-privat samarbeid? Ikke vet jeg men det er et relevant spørsmål.
2. Ambulansedriften i Trondheim har i hovedsak vært drevet av private og ideelle virksomheter i 100 år. Vinje har erfaring siden 1919 og Røde Kors er blant de andre aktørene som har vært involvert. Det har vært storv enighet om at disse har gjort en god jobb. Likevel tvang de rødgrønne gjennom en overtagelse av ambulansedriften fra siste årsskifte. Allerede etter fire måneder viste tallene en overskridelse på 32 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner på år. Dette er penger som må tas fra et trangt sykehusbudsjett, som blir enda mindre fordi dette skulle tas over av staten. Dette er et av flere eksempler på at offentlig drift ikke alltid er best for fellesksapet.
For det tredje: Økt velferd nå kan faktisk bety mindre velferd i fremtiden.
Vi bruker mer penger enn noen gang før. Statsbudsjettet har økt med mange milliarder siden de rødgrønne tok over i 2005 og økt forbruk kan være vanskelig å nedjustere når vi i fremtiden får mindre penger å rutte med. Økt forbruk betyr økt behov for mer oljepenger, hvilket allerede har ført til åpning av rekordmange nye olje og gassfelt. Vi må jo dekke behovet når eldrebølgen trer inn roper oljelobbyen. Økt olje og gassutvinning fører igjen til økte lønninger, noe som betyr at vi forbruker enda mer og ser mindre resultater av økt offentlig forbruk. Visste du for eksempel at vi har brukt 40% mer på sykehus i Norge enn Sverige uten at det har ført til bedre tjenester? Dette skyldes i hovedsak høyere lønninger og dyrere innkjøp.
Til slutt: Skattekutt betyr ikke alltid mindre velferd.
Høyre vil gjerne si at skattekutt fører til en stimulering av næringslivet som skaper mer inntekter for staten og dermed genererer mer velferd. Dagens regjeringspartier vil nok si at skattekutt bare tjener de rikeste. Jeg vil påstå at begge har litt rett.
Derfor er ikke Venstre opptatt av skattekutt, men først og fremst en omlegging av hele skattesystemet: Fra rød til grønn skatt. Det som er positivt for samfunnet, som at du arbeider eller spiser sunt, skal skattes lavere og det som er uønsket adferd, som forurensing, skal skattes høyere. På den måten vil vi bruke skattesystemet mer aktivt, ikke bare for å generere inntekter til staten.
Så:
Ikke la deg lure til å tro at økt offentlig forbruk alltid betyr økt velferd,
at skattekutt betyr mindre velferd,
at offentlig drift alltid er best for fellesskapet
eller at økt velferd nå betyr at vi vil få like mye ut av pengene i fremtiden.
Retorikken er meget god, men dessverre langt fra treffende. En like "god" plakat kunne vært:
"Økt velferd eller rødgrønn sløsing og mer skjemavelde?"
For det første: Økt pengebruk betyr ikke alltid mer velferd.
Her får du noen konkrete eksempler:
1. Politiet i Norge har siden 2004 fått mer enn 30% reell vekst i budsjettene, men rapporter har vist at det ikke har gitt noen klare forbedringer! Her har det vært behov for bedre organisering og ledelse, noe Jens Stoltenberg selv har ment siden de var i regjering i 2001. Men i stedet for å gjøre det som var nødvendig, har Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene valgt å øke potten- gang på gang. Dette er et åpenbart eksempel på at mer penger ikke alltid betyr bedre tjenester, tvert i mot.
2. Vi ser at det brukes mer penger på barnevern, mer på skole og mer på NAV.
Men har tjenestene blitt bedre? Dette er tre områder som etter min mening har blitt utsatt for et voldsomt rødgrønt kontroll og skjemavelde som tvert i mot har gitt mindre kvalitet. I NAV må ressursene brukes på å hjelpe arbeidsledige og trygdede med å få jobber de kan trives i, ikke på et omfattende skjema og kontrollregime. I skolen må lærerene få bruke tid på undervisning og mindre tid på rapportering. I barnevernet må vi ha flere ressurser der barna er og ikke på å ha flere forvaltningsnivå og mer papirarbeid. Det kreves en omorganisering for at barnet skal få hjelpen det trenger. Her holder det ikke mer økt forbruk, det trengs et nytt fokus.
For det andre: Offentlig drift og eierskap er ikke alltid det beste for felleskapet.
Noen flere konkrete eksempler:
1. Det har blitt bevilget enormt mye penger på vei og tog de siste årene, men hvor mye har blitt bygd for disse beløpene? Kunne dette blitt gjort mer effektivt ved hjelp av et offentlig-privat samarbeid? Ikke vet jeg men det er et relevant spørsmål.
2. Ambulansedriften i Trondheim har i hovedsak vært drevet av private og ideelle virksomheter i 100 år. Vinje har erfaring siden 1919 og Røde Kors er blant de andre aktørene som har vært involvert. Det har vært storv enighet om at disse har gjort en god jobb. Likevel tvang de rødgrønne gjennom en overtagelse av ambulansedriften fra siste årsskifte. Allerede etter fire måneder viste tallene en overskridelse på 32 millioner kroner, noe som tilsvarer rundt 100 millioner kroner på år. Dette er penger som må tas fra et trangt sykehusbudsjett, som blir enda mindre fordi dette skulle tas over av staten. Dette er et av flere eksempler på at offentlig drift ikke alltid er best for fellesksapet.
For det tredje: Økt velferd nå kan faktisk bety mindre velferd i fremtiden.
Vi bruker mer penger enn noen gang før. Statsbudsjettet har økt med mange milliarder siden de rødgrønne tok over i 2005 og økt forbruk kan være vanskelig å nedjustere når vi i fremtiden får mindre penger å rutte med. Økt forbruk betyr økt behov for mer oljepenger, hvilket allerede har ført til åpning av rekordmange nye olje og gassfelt. Vi må jo dekke behovet når eldrebølgen trer inn roper oljelobbyen. Økt olje og gassutvinning fører igjen til økte lønninger, noe som betyr at vi forbruker enda mer og ser mindre resultater av økt offentlig forbruk. Visste du for eksempel at vi har brukt 40% mer på sykehus i Norge enn Sverige uten at det har ført til bedre tjenester? Dette skyldes i hovedsak høyere lønninger og dyrere innkjøp.
Til slutt: Skattekutt betyr ikke alltid mindre velferd.
Høyre vil gjerne si at skattekutt fører til en stimulering av næringslivet som skaper mer inntekter for staten og dermed genererer mer velferd. Dagens regjeringspartier vil nok si at skattekutt bare tjener de rikeste. Jeg vil påstå at begge har litt rett.
Derfor er ikke Venstre opptatt av skattekutt, men først og fremst en omlegging av hele skattesystemet: Fra rød til grønn skatt. Det som er positivt for samfunnet, som at du arbeider eller spiser sunt, skal skattes lavere og det som er uønsket adferd, som forurensing, skal skattes høyere. På den måten vil vi bruke skattesystemet mer aktivt, ikke bare for å generere inntekter til staten.
Så:
Ikke la deg lure til å tro at økt offentlig forbruk alltid betyr økt velferd,
at skattekutt betyr mindre velferd,
at offentlig drift alltid er best for fellesskapet
eller at økt velferd nå betyr at vi vil få like mye ut av pengene i fremtiden.
Retorikken er meget god, men dessverre langt fra treffende. En like "god" plakat kunne vært:
"Økt velferd eller rødgrønn sløsing og mer skjemavelde?"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar