29. feb. 2012

Feil tid for kutt

De fleste av oss kjenner trolig til handlingsregelen som sier at bruken av oljepenger over statsbudsjettet ikke skal overstige mer enn 4 % av oljefondets verdi hvert år. Da handlingsregelen ble etablert i 2001 var oljefondet på omkring 614 milliarder kroner, nå er det kommet opp i 3 405 milliarder.
Det har med andre ord vært en formidabel vekst i fondet i disse ti årene, så det å bruke 4 % er blitt mye mer penger i dag enn det var i 2001. Sentralbanksjef Øystein Olsen har reist debatten om bruken av oljepengene, og mener at handlingsregelen bør reduseres til 3 %. Bakgrunnen er at han forventer en lavere fremtidig realavkastning enn de 4% som var forutsatt i 1998 da fondet ble etablert. I årstalen sa han at gjennomsnittlig realavkastning har vært ca 2.5% siden 1998. Det vil med andre ord si at vi har brukt mer hvert år (4 %)enn vi har fått i avkastning (2.5 %). Logikken virker derfor fornuftig.

Denne debatten om avkastningen på fondet og bruken av penger er viktig å ta etter 10 år med handlingsregelen. Skal vi bruke mer, mindre, eller like mye i prosentpoeng av oljefondet som før?

Vi vet at avkastningen på oljefondet de siste 10- til 12 årene i hovedsak kommer fra en lav avkastning i aksjemarkedet, ikke i rentemarkedet. Det vanlige mønstret er at et tiår med dårlig avkastning i aksjemarkedet ofte blir fulgt av et tiår med høy avkastning. Når pessimismen er på topp, slik den er i dag- blir prisene på aksjer lavere og avkastningen høyere på sikt. Det motsatte er tilfellet når alle skal inn i aksjemarkedet slik situasjonen var da oljefondet ble etablert. Selv om avkastningen har vært lavere enn forventet siden oppstarten, betyr altså ikke det at det vil fortsette å være slik de neste ti årene. Det synes som Norges Bank er farget av dagens pessimisme i markedet når de lager sine anslag på framtidige realavkastning på samme måte som de var farget av optimismen på slutten av nittitallet da de første prognosene ble laget. En endring av handlingsregelen fra 4 % til 3 % synes derfor mer som et utslag av sparerefleksen i Norges Bank enn basert på en virkelig langsiktig økonomisk analyse.

La oss nå heve blikket og se framover. I den siste tiden har vi gjort oppsiktsvekkende store funn på sokkelen, og mer kan bli funnet i nordområdene. I tillegg holder oljeprisen seg høy pga sterk vekst i Kina og uro i Midt Østen og Iran. Dette betyr at oljefondet med langt større sannsynlighet vil bli større om ti år enn tidligere prognoser har lagt til grunn. Denne konklusjonen endres ikke selv om Olsen skulle få rett i sin antakelse om 3 % avkastning i de neste ti år.

Det betyr at oljeformuen trolig blir langt større i fremtiden enn noen hadde drømt om for få år siden. Gitt denne situasjonen må det være riktig å spørre hvorfor vi nå skal spare mer og ikke mindre.
Norge står ovenfor store utfordringer når det kommer til behovet for omstillinger i offentlig sektor, infrastruktur, klimaendringer, pensjoner og helse. Vi har råd til å investere de ekstra inntektene vi har fått fra norskehavet de siste årene på en miljøvennlig og moderne infrastruktur, en skikkelige satsing på forskning og utvikling, og i velferdsteknologi som gjør at flere eldre kan bli hjemme lengre i framtiden. Disse utfordringene løser seg ikke selv, og kommune-Norge er allerede svært presset på ressurser.

Å redusere handlingsregelen nå vil være et feiltrinn på bakrunn av at:

1. Vi har hatt en fantastisk øking av oljefondet og de økonomiske fremtidsutsiktene ser meget bra ut. Det er ingen god grunn til å spare nå eller forvente en lavere avkastning.

2. Diskusjonen bør heller dreie seg om det er riktig å ha hele 60% i aksjemarkedet og de resterende 40% i statsobligasjoner.

2. Framtidige generasjoner vil stille seg undrene om vi akkurat nå skulle skjære ned på offentlige utgifter, i stedet for å investere nok i forskning, helse og infrastruktur.

Vi har en fantastisk situasjon der vi kan gi en sikker verdi for fremtidens generasjoner–uavhengig av fondets videre utvikling.

9 kommentarer:

  1. Dette må jeg si meg totalt uenig i, med unntak at vi må investere mer i utdanning, forskning og infrastruktur.

    Det er ingen garanti for at oljepenger går til fornuftige investeringer og ikke til drift av det offentlige (byråkrati, barnehager, og ja helse er et bunnløst hull det alltid går an å bruke mer penger på). Når det gjelder offentlig pengebruk må man alltid stramme inn og effektivisere slik at man får mer penger man kan bruke på investeringer.

    Faktisk tør jeg å påstå at høyere bruk av oljepenger fører til lavere effektivitet, slik at alt plutselig koster mer penger. Samtidig er alt så dyrt i Norge (spesielt lønninger) at det blir umulig å drive med andre ting enn naturressurser, offentlig forvaltning og konsulentvirksomhet. De siste 7 årene er et kroneksempel på at en ufattelig stor oljepengebruk går hånd i hånd med et internasjonalt lavmål i infrastruktur- og forskningsinvesteringer.

    Jo mer oljepenger man kan bruke, jo mindre trenger vi nemlig forskning og investeringer, vi har jo nok penger som det er så behovet for å tenke langsiktig forsvinner fullstendig. Det er det mange tegn på at Norge allerede er inni en alvorlig fase av Hollandsk syke.

    Poenget med å senke handlingsregelen til 3% er å være mer forsiktig. Og det følger faktisk et ganske stort ansvar med så stor rikdom. Her er det bedre å være for forsiktig enn for uannsvarlig. Det mest naturlige vil være å dele opp statsbudsjettet, der drift finansieres av skatter og avgifter. Mens man har et eget budsjett som går til investeringer i forskning og infrastruktur.

    Når det gjelder hvordan oljefondet investeres så har jeg ikke full oversikt på alle ting det kan investeres i, men en løsning kan jo være at en andel av fondet investeres i (lønsomme) infrastrukturprosjekter i Norge og Europa. Evt. kan staten gire opp, altså låne penger på lang sikt til en lav rente (dagens lånemarked er veldig gunstig) med sikkerhet i oljefondet (og garantier om at handlingsregelpengene på 3% ikke blir brukt til opprettelse av offentlige arbidsplasser) for så å bruke pengene på å forskning, utdanning og infrastruktur.

    Poenget er: (1)med så mye penger gjelder det å være så forsiktig som mulig, det er jo ikke verre enn å øke handlingsregelen ti 4% senere; (2)mer bruk av oljepenger og mer penger til infrastruktur, forskning og utdanning henger ikke nødvendigvis sammen, man må uansett prioritere; (3)bruk og investering er to forskjellige ting, bruk blir borte, men investeringer blir ikke det, ergo trenger vi ikke 'bruke' penger for å investere, vi kan bare låne pengene og når investeringene kaster av seg har vi mer enn nok penger til å betale tilbake (det skal en veldig dårlig investering til for ikke å kunne kaste av seg 1% nominellt!).

    SvarSlett
  2. Kanskje du har rett i at vi får god avkastning, og kanskje tar du feil. Her er noen ting vi er nødt til å erkjenne:

    Oljeformuen er ikke vår, den tilhører oss og alle kommende generasjoner de neste 10000 år. Dette gjelder for alle ikke-fornybare ressurser. Vi kan fra hente ut avkastning fra vannkraft hvert år, men fra olje og gass kan vi bare ta ut realavkastning.

    Derfor bør oljefondet avregnes hvert fjerde år, og om det er tatt ut mer enn realavkastning, må det tilbakebetales med norske statsobligasjoner.

    Eller skal vi som er heldige som ble født akkurat på dette tidspunktet i historien leve som konger, mens de neste generasjoner kan nøye seg med å få klimaendringene?

    SvarSlett
  3. Hei dere!

    Jens: Enig i mye av det du skriver Jens, og kommer faktisk til å foreslå en todeling av oljefondet slik at vi kan skille mellom drift og investeringer i Norge. Følger det opp med et eget innlegg senere. inntil videre ser jeg ikke noen grunn til å redusere til 3%- men dersom vi kan få drift og investering adskilt kan dette diskuteres på nytt :)

    Tor-Andre: Ja, den tilhører kommende generasjoner- men da synes jeg vi må være mer kritisk til at alt investeres i utlandet (60% i aksjer og 40% i statsobligasjoner).

    Den siste setningen din forstår jeg ikke helt hva du mener med. Poengert er nettopp at vi må investere i miljøvennlig infrastruktur osv i Norge nå fordi vi skal tenke på fremtiden og ha en større verdiskaping i Norge- i stedet for å satse alt på aksjer og obligasjoner som kan fordufte på kort tid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Men hvordan garantere at disse pengene blir brukt på investering i forskning, utdanning og infrastruktur? Sverige klarer å finne rom for slike investeringer, mer pegner til bistand (selv om denne er tvilsom) og et budsjettoverskudd (i norge har vi et stort underskudd hvis oljepengene ikke regnes med).

      Poenget mitt er at mer fornuftig styring handler om å prioritere. Det snakkes nesten utelukkende om hvor mange mrd som skal gå til ditt eller datt, men nesten aldri om hvordan man praktisk sett kan få mer ut av pengene man allerede bruker ved å prioritere. Når man bare kaster mer penger etter noe uten å ta noen vanskelige valg så er ofte resultatet at det bare koster mer penger uten at noe blir bedre.

      Det er derfor jeg er skeptisk til å bruke oljepenger, i det hele tatt involvere dem i det vanlige statsbudsjettet. Jeg er redd det kan føre til at man tar færre valg og prioriterer enda mindre enn vi allerede gjør. Da er det vanskelig å få fornuftig politikk ut av noe som helst.

      Vi må priorieter når det gjelder klima, eldrepolitikk og helse (hindre kostnadene fra å gå ut av kontroll) og forsvarspolitikk (kanskje velge noen billigere fly?) feks. Men vi må også prioritere når det gjelder skolen (høyere utdanning er litt annerledes), vi bruker veldig mye penger på utdanning (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_spending_on_education_(%25_of_GDP)), 1% av BNP mer enn Finland og 2% av BNP mer enn Canada og vi får veldig lite igjen for denne pengebruken. Da er ikke problemet at vi har for lite penger. Problemet er ikke at vi har for få lærere (det er liten eller ingen sammenheng mellom klassestørrelse og resultat). Her gjelder det å prioritere hva som virker best og fokusere på det.

      Når det gjelder forskning, høyere utdanning og infrastruktur så trengs det definitvt MYE mer penger. Når det gjelder forskning er det rett og slett ikke nok midler (http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_research_and_development_spending), når det gjelder infrastruktur har vi et så stort etterlsep at alt blir dyrt uansett og når det gjelder høyere utdanning så har deres budsjett blitt skrenket inn samtidig som antall studenter har økt kraftig.

      Slett
  4. Hei Ina!

    Det du skriver nå gir lite mening for meg, og jeg føler at det er endel selvmotsigelser her.

    Hvis jeg forstår deg rett:
    1. Du ønsker å ta ut 4%, uavhengig av faktisk avkastning.
    2. Du vil redusere risikoen ved å redusere andelen aksjer og øke andelen obligasjoner.
    3. Du vil bruke oljepenger på investeringer i Norge.
    4. Du sukrer retorikken ved å snakke om "miljøvennlig infrastruktur".
    5. Du er opptatt av å sikre en høy verdiskapning i Norge

    Min oppfatting av fakta er:
    1. Faktisk realavkastning de siste 10år har vært 2,5%

    2. For å få en realavkastning på 4% må vi ha en nominell avkastning på over 6,5% (hvis vi har 2,5% inflasjon), statsobligasjoner ligger normalt langt under dette. Redusert risiko betyr alltid redusert potensiell avkastning.

    3. Det er meget sjelden vi ser infrastrukturprosjekter som gir over 1 krone i netto samfunnsnytte per budsjettkrone.

    4. Miljøvennlig infrastruktur handler om politisk vilje til å prioritere. Vi er ikke avhengig av oljepenger for å få et miljøvennlig samfunn. Vi er avhengig av at forurenser betaler den fulle kostnad for forurensningen. Markedet vil da sørge for de fleste vil velge billigere og mer miljøvennlige alternativ.

    5. Her er vi helt enig, vi er bare uenige i virkemidlene. Oljepenger til investeringer i Norge er et populistisk utspill som FRP har snakket om i mange år. Det er mye annet som kan gjøres for å bedre rammevilkårene for norsk næringsliv, og noe er ikke populært:

    Mer penger til forskning og innovasjon
    Fjerne arbeidsgiveravgiften
    Gjøre sykelønnsordningen betraktelig dårligere
    Gjøre hver eneste arbeidstaker i Norge til en selvstendig næringsdrivende som tilbyr arbeidskraft til betingelser han/hun selv bestemmer (uten krav om å følge tariff hvis man velger å ikke organisere seg).

    SvarSlett
  5. Hei!

    Nei, du legger ord i munnen min nå- ikke gjør det:)

    1. Jeg mener at det ikke er grunnlag for å anta at avkastningen vil være mindre de kommende ti årene basert på de foregående årene. Det var høy optimisme da oljefondet ble opprettet og forventningene om avkastningen var for høy. Nå regjerer pessimismen, men lite tyder på at avkastningen vil bli like lav som før- etter krisetider kan vi forvente en høyere avkastning i aksjemarkedet.

    2. Hvor får du dette fra? Jeg mener ikke at vi nødvendigvis skal øke innen statsobligasjoner, men opprette en egen del som brukes til investering i Norge. Dette skal jeg forklare mer i et nytt innlegg.

    3. Ja, ikke alt men en liten andel.

    4. Ja vel, du får kalle det det du vil. For Venstre er dette noe vi alltid har i bakhodet og som er en rød (eller grønn;) tråd i all vår politikk.

    5. Ja, det siste stemmer.

    Miljøvennlig infrastruktur handler om mye, men også om vilje til å investere. Det har blitt investert for lite i infrastruktur i Norge og en av årsakene ligger i at vi ikke skiller mellom drift og investering i statsbudsjettet.

    Helt enig i mye av det du skriver. Det stemmer at Frp har foreslått mye av dette før, det betyr ikke at det er en dum idé. Jeg kjenner flere med høy utdanning i finans og som har jobbet i NBIM som støtter disse ideene. Til slutt; verdiskaping hander om mer enn avkastning. Større investeringer i Norge gir verdier som ikke er like lett å måle pr år. Et eksempel er investeringene vi gjorde i Nordsjøen for 20- 30 år -siden brukte framtidsrettet dyrere teknologi enn nødvendig. Hva er resultatet i dag? En supersterk offshore sektor som slår alle billigere gammeldagse løsninger på dette området.

    PS: Venstre vil som de fleste andre partier holde 4%-regelen og ikke redusere til 3% uten at det skjer andre endringer med forvaltningen av oljefondet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvilken oljepolitikk Venstre skal ha avgjøres av landsmøtet. Vi får diskutere det videre der hvis du skal dit :) Som du sikkert skjønner så støtter jeg en mer dynamisk handlingsregel som baseres på faktisk avkastning og ikke fremtidsprofetier. Vi kan godt bruke 4% for min del, men hvis det ikke går så bra så skylder vi SPU ganske mye penger (ifølge min rettferdighetssans, og foreløpig ikke en lov).

      Slett
  6. Her er et debattinnlegg fra 2001 som skisserer problemene med å bruke oljepenger. 'Hemmer oljepengene
    effektivisering av offentlig sektor?' av Brita Bye i SSB: http://brage.bibsys.no/ssb/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_17977/1/Bye%20%C3%98F-2-2001%20S%206-7.pdf

    SvarSlett
  7. Tor-Andre:
    Det stemmer, men Venstre sentralt har allerede gått ut med at de ønsker å beholde 4%, så inntil videre er det i hvert fall vår gjeldende politikk.:)

    Jens Christian: Takk for lenke :)

    SvarSlett