La barna bli!

Mor thereza uttalte en gang at den verste fattigdom du kan utsette et menneske for er følelsen av ensomhet, forsømmelse og det å være uønsket.

Barna som nå sendes ut har ikke valgt sin skjebne, de har blitt ofre for foreldrenes vurderinger og myndighetenes politikk. De står igjen uten rettigheter, uten alt de kjenner fra Norge. Disse barna har gått i norsk barnehage, på norsk skole, de har norske venner og kjenner bare et land: Norge.
Som en skrev i avisen for en tid tilbake:
Man kan ikke sende “tilbake” et barn til et land barnet ikke kjenner - eller aldri har vært i. Disse barna som sendes ut er norske. Dere som står foran meg har kommet hit i dag fra mange ulike politiske partier, forskjellige organisasjoner, bedrifter, skoler og kommuner i hele Sør Trøndelag.

Vi er alle samlet for å fremme et felles budskap: Stopp den uverdige behandlingen av barn som nå sendes ut av landet de er vokst opp i! Vi vil kjempe for barna og mot systemet som ikke har plass til dem lengre. Vi tar avstand fra en politikk som hindrer barn fra å leve en trygg og forutsigbar barndom. Vi vil markere en klar motstand mot en politikk som underkjenner internasjonale forpliktelser gjennom barnekonvensjonen.

For dette handler om å ta ansvar for en systemsvikt. Nå er vi kommet i en situasjon der 450 barn har bodd i Norge i opptil 9 år av sitt liv (!) på grunn av treg saksbehandlingstid,- da må vi også som nasjon ta et ansvar for at dette systemet har slått feil.

”Noen må stå opp for reglene når det får konsekvenser for enkeltmennesker”, sa statsminister Jens Stoltenberg da Maria Amelie ble sendt ut av landet for ett år siden. Til det svarer vi i Venstre: Noen må stå opp for enkeltmenneskene når systemhensyn veies tyngre enn menneskehensyn.

Vi tåler å ta enkeltskjebnene inn over oss. Det er på tide at vi ser menneskene som befinner seg i systemet vi har laget. Vi må tørre å åpne øynene og se når systemene våre svikter de som trenger oss mest. Vi må se seks år gamle Nathan, eller til ti år gamle Neda, uten at vi dermed mener at alle som kommer hit kan få opphold i Norge.

Dette handler enkelt og greit om å ta vår del av ansvaret for et system som er langt fra et feilfritt. Dette handler om å sette folk først, mennesker foran systemer! Dette handler om norske barn! ”Det er synd på mange barn i verden, men løsningen er ikke at alle kommer til Norge”, skrev statsministeren for kort tid siden i en kronikk i Dagens Næringsliv. I kronikken hevder han at vi, som vil la asylbarna få bli, først og fremst er styrt av følelser, i motsetning til fornuften.

En grovere undervurdering av sine politiske motstandere, velgerne, - ja til og med sin egen partiorganisasjon skal man lete lenge etter. For det er, med respekt å melde, ingen som har tatt til orde for at ”alle barn i verden” skal komme til Norge. Det er lov å lytte til følelsene sine, det er det riktige å gjøre. Men denne saken handler ikke om å være bløthjertet, det handler om å gjøre det som er fornuftig og følge norske lover.

I dagens lovverk fremgår det nemlig klart at barnas tilknytning skal tillegges vekt, mens innvandringspolitiske hensyn kan tillegges vekt –men i praksis så ser vi dessverre at flere politikere forsvarer en praksis som først og fremt ivaretar innvandringspolitiske hensyn fremfor barnets tilknytning. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen ikke viser noe vilje til å endre denne praksisen.

Hvis dagens situasjon er et resultat av en ønsket politikk fra regjeringens side, så ble Stortinget forledet da ny utlendingslov ble vedtatt i 2008. En siste oppfordring til dere som kjemper med oss for en ny retning innen asylpolitikken: I dag får barn ofte ikke en egen asylsak, de blir ikke hørt og beskyttelsesbehovet deres blir heller ikke vurdert.

I desember 2011 vedtok FNs Generalforsamling en ordning som gjør det mulig å klage på brudd på Barnekonvensjonen. Venstre vil at Norge tilslutter seg denne ordningen, men får motstand fra sittende regjering. Dersom barn i Norge får klagerett for brudd på Barnekonvensjonen, vil også asylbarns rettigheter styrkes. Jeg håper flere partier slutter seg til dette, og hjelper oss i arbeidet for at folk settes foran systemer.

Dagens behandling av asylbarn må stoppes! For Venstre er kampen for barns rettigheter en kamp vi har kjempet før. De Castbergske barnelovene ble vedtatt i 1915 og bestemte at vi aldri skal dømme et barn for noe som foreldre har gjort, selv om man syns det er både umoralsk og feil. Dessverre har Castbergs ånd forlatt flertallet i norsk politikk.

Nå er det på tide at menneskehensyn settes foran systemhensyn, spesielt når systemene svikter – slik de har sviktet for hundrevis av barn som nå skal sendes ut av landet de er vokst opp i. Jeg håper at regjeringens iskalde retorikk og mangel på empati med disse barna kan erstattes av en mer human og barnevennlig asylpolitikk.

Takk til alle som kjemper for dette!

SE denne fra UNICEF 
og denne fra Mats som er med i Redd Barna:)