Krever en oppvask i barnevernet

Barnevernet skal sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.  Klarer barnevernet å leve opp til denne rollen?


I den siste tiden har det rullet opp historie etter historie om barn som blir mishandlet og ikke får hjelp, barn som ruser seg i barnevernsinstutisjoner, barn som blir tatt ut av familien uten at det har forekommet en omsorgssvikt, barn som blir flyttet et titalls ganger fra fosterhjem til forsterhjem, og både forsterforeldre, lærere, politi og pårørende fortviler.

Barn i Norge lider fordi barnevernet ikke følger opp rop om hjelp godt nok, tar grove feilbeslutninger og fordi tilsyn og klagesystemet ikke er godt nok. Jeg anbefaler alle å se denne brennpunkt-dokumentaren om tema.  På kommunal rapport.no kan du laste ned en rapport som nettopp konluderer med at barnevernet svikter (rapporten koster penger). Nå ber barneombudet fylkesmennene gripe inn og reagere oftere og kraftigere.

Et barnevern som ikke makter å gi barn den hjelpa de trenger, er resultat av politiske og organisatoriske valg. Ingen system er hundre prosent feilfri,  men vi må tørre å se det i øynene når vi har laget et system som svikter for så mange. I stedet for at politikerene, Bufetat og barnevernet forsvarer dagens praksis bør de være med på å vurdere om vi i det hele tatt har laget et system basert på de rette premissene.

Dersom jeg blir valgt inn i bystyret for Venstre i Trondheim er en oppvask i barnevernet en sak jeg vil jobbe for. Det nytter ikke bare å bevilge mer ressurser, vi må først erkjenne at vi har laget et system som ikke fungerer godt nok. Barnevernet må først bli et kommunalt ansvar, deretter må vi starte med å lytte til pårørende, forsterforeldre, tidligere barnevernsbarn, tidligere ansatte i barnevernet, eksperter og andre som har erfaring med barnvernet, i tillegg til fagfolk. Jeg er helt sikker på at vi kan skape et system som i større grad baserer seg på tillit, oppfølging, hjelp og trygghet enn det vi har i dag. 

Jeg ønsker mindre tvang, og mer samarbeid mellom kommunene og fagdisiplinene, dette kan på sikt gjøre at flere barn får hjelp tidligere fordi tilliten til systemet øker. Foreldre må tørre å henvende seg til barnevernet for å søke hjelp. I de tilfellene der barna ikke kan fortsette å bo hos foreldrene må man tilrettelegge for adopsjon, slik at de kan få noen andre å bygge nære relasjoner med og slipper å bytte hjem 15 ganger i løpet av oppveksten.

Konkrete tiltak:

1. Først og fremst bør beslutningene som tas bli tatt nærmest mulig familien og barnet det angår, ikke på et statlig nivå. Flytt ansvaret ned på kommunenivå, det er det vi har best erfaring med! Vi må også vurdere hele systemet. Jobber vi på rett måte i utgangspunktet? I stedet for at barnevernet, rusomsorg og psykiatri jobber hver for seg og ikke kan kommunisere med hverandre (taushetsplikt), kan det være en fordel å opprette et tverrfaglig team bestående av ulike fagpersoner, som sammen møter familien og finner de beste løsningene for familiene?

2. Medvirking: Øke bruken av familieråd i barnevernet, hvor storfamilien og nettverket rundt barnet/ungdommen tas i bruk som en ressurs i barnevernssaker.

3. Vi må forbedre tilsyns og klagesystemet. Kanskje bør vi også opprette en uavhenig kontrollkomisjon som vurderer hvert tilfelle der tvangsovertagelse av barn er foreslått.

4. Ha en begresning for hvor mange ganger et barn kan flyttes, på et tidspunkt må en beslutning tas. Gjøre det lettere for fosterforeldre å adoptere når det er bestemt at barnet ikke skal tilbake til foreldrene.

5. Gi Helsetilsynet adgang til å ilegge kommuner dagbøter eller stenge kommunale og statlige barnevernstjenester ved påpekte mangler.

6. Dialog: Politikerene må bli flinkere til å lytte til dem dette gjelder mest; de utsatte familiene. I stedet for å bare invitere fagpersoner når man skal diskutere barnevernet må tidligere barnevernsbarn, forsterforeldre, foreldre, besteforeldre, lærere, politi  og barnevernsarbeidere få komme på banen i debattene.