Norske lider av en splittet personlighet.
Vi skryter av egen giverglede til u-land, samtidig som vi med åpne øyne selger våpen til land som bryter menneskerettighetene og vi gjør investeringer i selskaper som utnytte lokalbefolkningen i u-land. Vi ser på oss selv som klimaforkjempere samtidig som vi gjør tilnærmet null for å endre egne klimautslipp. Hva må til for at Jens Stoltenberg og regjeringen skal ta ansvar?
Den britiske u-hjelpseksperten Mark Curtis fremla en rapport om norsk utenrikspolitikk; ”Doublethink”, som ble omtalt i Dagbladet onsdag 6.januar i år.
Norge får slakt. Det fremkommer at vi investerer store summer i selskaper som gjør overgrep mot fattige, skader miljøet og bryter menneskerettighetene i en rekke land. Bare 28 av hele 7500 selskaper er ekskludert som investeringsobjekter for det norske pensjonsfondet.
Vi fører en oljepolitikk som skaper allianser med diktatorer og har et våpensalg som er blitt størst i verden i forhold til folketallet. De landene våpenprodusenten Nammo ikke får selge til på grunn av norske regler- selger de til likevel, gjennom et eget selskap, Nammo Talley, slik at de kan omgå de norske reglene. Det er intet annet enn provoserende og høyt uetisk.
Norge lever en dobbelrolle. Norske politikere kritiserer Israels okkupasjon av palestinske områder, samtidig som de tillater at pensjonsfondet investerer i 31 selskaper som bidrar til å styrke den israelske okkupasjonen. Curtis foreslår at vi innfører mer kontroll og strengere regler våpensalg, finansielle investeringer og at norske selskaper som bryter reglene for etisk handel kan stilles for retten i Norge.
Til min overraskelse fikk jeg høre reell bekymring over dette blant noen av våpenprodusenten Nammo sine egne ansatte. De fortalte at det ville kostet minimalt å få merket norskproduserte våpen og ammunisjon, men at dette måtte komme som et krav fra norske myndigheter. De så ikke poenget med å påvirke internt da selskapet kun vil endre sin praksis dersom norske myndigheter pålegger dem det. Dessverre ser det ut til at Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Narvarsete er handlingsrammet når det kommer til disse utfordringene.
Norge er verdens beste land å bo i. Vi har høyere BNP pr innbygger enn nesten noe annet land i verden. Likevel går økonomisk profitt over etikk og samfunnsansvar i flere samfunnspolitiske spørsmål. Spørsmålet er om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt på sikt å drive på den måten. Blir Norge upåvirket av kriger som blir ført med våre våpen i Irak, Afghanistan eller i de palestinske områdene? Av miljøskadelige kjemikalier og CO2-utslipp som blir sluppet ut i andre land? Eller konsekvensen av at mennesker i u-land blir holdt nede av store internasjonale selskaper som vi støtter?
Vi trenger gode forsvarsprodukter, men vi har et viktig samfunnsansvar som vi ikke har råd til å se bort fra. Den kortsiktige økonomiske fortjenesten vi får ved å selge våpen til krigføring får kan ikke måles med de store tapene vi får på sikt. Det som skjer i verdenssamfunnet angår oss alle, og vi i Venstre jobber for følgende:
- Kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi eksporterer våpen til.
- Arbeide for et internasjonalt system for merking av våpen og ammunisjon der de kan spores tilbake til opprinnelig bestiller.
- Støtte arbeidet for en internasjonal konvensjon om våpenhandel.
- Støtte arbeidet med å håndheve konvensjonene om forbud mot miner og klasevåpen
- Forsterke arbeidet med å fjerne miner og klasebomber.
- Videreføre arbeidet med en konvensjon om kontroll med håndvåpen.
Kanskje er det på tide å åpne øynene. Gjøre noe. Legge press på regjeringen og formidle tydelig og klart at den norske befolkningen er lei av dobbelrollen. Skriv et brev, start en facebook-gruppe, en underskriftskamanje, hva som helst. Fortell at vi ønsker å leve i et land som tar ansvar for omgivelsene, i stedet for å skryte av pengesekken vi gir til u-lands i bistand. Vi har mulighet til å gå frem som et godt eksempel for andre land.
Se også: http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6467936
og http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/462958/
Jeg er enig med deg når du snakker om psykiatri og mye annet. Men når det kommer til Israel derimot... da er jeg helt uenig. Det er mange forhold som til sammen gjør at jeg støtter Israel i kampen mot terror, raketter og bombeangrep. Jeg kunne sagt mye om det men tror ikke egentlig du er interessert i å høre det. Jeg vil heller oppfordre deg til å undersøke mer selv. Så kanskje du endrer mening.
SvarSlettÆsj, skriver min mening uanz!
-Det var et britisk mandat fra 1917 som okkuperte restene av det ottumanse imperium, og etterpå begynte de å kalle det palestina.(på arabisk Falestin) Dermed har "palestinerne" (dvs arabere) ikke noe krav på landet.
-Jøder har alltid bodd i Israel.
-Israel og jerusalem er kjent fra gammel historie. (noe Palestina ikke er)
-Palestina/Israel har ikke hatt selvstendig styre siden korsfarer-tiden. Og selv da var det mange etniske grupper i landet.
-Israel er mindre enn hedmark fylke.
-Araberne har 22 land. 0.2% av det Arealet utgjør Israel.
-Både Australia og Amerika er okkupert av engelskmenn.
PS: Ønsker deg alt godt og lykke til i politikken! =)
Peter27.
Hei Peter27!
SvarSlettMidtøstenkonflikten er en langvarig konflikt der begge parter har begått feil. Jeg støtter prinsipielt ikke en av partene mer enn den andre, jeg håper på en fredelig løsning der begge kommer bedre ut enn i dag. Det det her er snakk om er likevel en dobbeltmoral fra norsk side, vi kritiserer Israels krigføring, samtidig som vi selger våpen. Jeg mener at en "krig mot terror" er feilslått, man øker bare sannsynligheten for terror med krigføring. Skal man utøve en fornuftig krig mot terror må man se på årsakene til terror; fattigdom, mangel på utdannelse, en følelse av å være ekskludert, osv. Begge sider tenker krig og terror, i stedet for å bruke energien på en fredelig løsning der begge parter kommer godt ut. Krig avler ofte bare mer krig og terror, uten at jeg skal si at det er lett å ty til andre løsninger når man først er en en slik situasjon, preget av redsel og utrygghet.