Skal vi alle behandles som potensielle kriminelle?

Denne saken er hentet fra www.hardware.no og forfatter er André Kristoffer Dahl.

Mye tyder på at Datalagringsdirektivet snart vil bli implementert her til lands.

Datalagringsdirektivet (heretter forkortet til DLD) er et EU-direktiv som sier at trafikkdata for alle former for elektronisk kommunikasjon skal loggføres. Avsender, mottaker og tid og fysisk plassering skal lagres i 6-24 måneder, enten det er SMS, MMS, telefoni, e-post, eller andre former for elektronisk kommunikasjon.

Det har ingenting å si om du er en lovlydig borger eller ikke - her skal alle overvåkes. Det har heller lite å si at Norge faktisk ikke er medlem av EU, da vi er medlem av EØS får vi de samme direktivene som reelle medlemmer.
For en fyldig innføring i hva DLD er, dets implikasjoner og dets plass i den generelle registrerings- og overvåkingstrenden vi ser i vesten, anbefaler vi å ta en titt på hva  Hardware.no skrev om saken for noen år tilbake. Kommentaren «storebror ser deg» samt et referat fra et møte om DLD anbefales.
Overraskende nok ligger Norge helt i tet i innføringen av EU-direktiver. Ifølge Aftenposten har vi her til lands implementert 99,6 % av de 1734 direktivene som til nå har kommet. Dette altså uten at vi engang er medlem av EU.
Arbeiderpartiet peiser på
Arbeiderpartiet (Ap) har nylig bestemt seg for å støtte innføringen av DLD. De to andre regjeringspartiene Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt dissens, noe som vil si at de er imot innføringen. Fremskrittspartiet og Venstre stiller seg også negative til direktivet, og Ap står dermed ganske så alene.
Tilfeldigvis ble nyheten om at Ap ønsker å innføre DLD sluppet samme dag som Norge delte ut Nobels fredspris til Liu Xiaobo, en kontroversiell fredspris som vekket mye oppmerksomhet. Nyheten om DLD druknet dermed i mengden av artikler om fredsprisen.
I lovforslaget kan vi lese at Ap ønsker en lagringstid for all trafikkdata på 12 måneder. Teletilbyderne skal selv stå for lagringen med en teknologi de selv velger, dog skal det stilles strenge krav til sikkerhet.
Det første som møter oss når vi leser pressemeldingen fra Arbeiderpartiet er dette noe obskure sitatet fra justisminister Knut Storberget: «Vi ønsker å bekjempe alvorlig kriminalitet samtidig som vi styrker personvernet.»
Det Storberget referer til er at det må en kjennelse fra retten til for å utlevere trafikkdata. Dette er imidlertid akkurat slik praksisen er i dag, og DLD bringer dermed ingen form for styrking av personvernet med seg. Snarere det motsatte - her skal alle overvåkes som potensielle kriminelle.
Interessant nok kan vi lese i lovforslaget at det som hovedregel behøves en rettskraftig kjennelse. Om dette vil si at politi kan snike seg unna behovet for en rettskraftig avgjørelse avgjøres av hvordan man tolker bruken av dette ordet. Dette åpner altså for at et bevisst smutthull kan eksistere i lovteksten.
For å kunne få en rettskjennelse til utlevering av trafikkdata kreves det skjellig grunn til mistanke om kriminalitet med en strafferamme på fire år eller mer. For å få utlevert data om fysisk oppholdssted kreves det strafferamme på fem år eller mer.
Dette støtter oppunder ideen om at direktivet er myntet på alvorlig kriminalitet. Allikevel burde det lyse varsellamper når det blir foreslått at private aktører - teletilbyderne, deres eiere og eventuelle utro ansatte - skal besitte en total oversikt over alle innbyggernes kommunikasjonsvaner.

Høyre bestemmer
Det er nå helt og holdent opp til Høyre om direktivet skal bli innført. Går Høyre inn for direktivet vil det bli innført, setter de seg på bakbena har ikke forslaget flertall. Partiet som - iallefall på papiret - fronter en liberalistisk tankegang har nå mulighet for å vise at de faktisk er for frihet.
Tidlige signaler fra Høyre viser at partiet er skeptiske, men muligens på gli. «Høyre kan bare godta en generell lagringstid på 6 måneder dersom vi i det hele tatt skal diskutere datalagringsdirektivet,» sier partiets talsmann Trond Helleland til NTB, ifølge NRK.no.
Andre peker på at det er trolig at Ap bevisst la inn en lagringstid på 12 måneder i lovforslaget for å ha et forhandlingskort med Høyre. Det var nemlig allerede en kjentsak at Høyre ikke ønsket en så lang lagringstid.
Utfallet av denne saken er enda ikke satt i sten, men det er mye som tyder på at det kan ende med at direktivet blir innført. Om du er Høyre-velger og motstander av direktivet anbefaler vi på det sterkeste at du tar kontakt med partiet og sier hva du mener om saken.
Den 11. januar klokka 17:00 vil det være en demonstrasjon mot DLD foran Stortinget, se for eksempel arrangementets Facebook-side. Hardware.no vil være på plass for å dekke demonstrasjonen.

(Kilder: Regjeringen.no, NRK.no, Aftenposten.no)