Norges forskningsinnsats er fremdeles langt mindre enn våre naboland, både målt som andel av brutto nasjonalprodukt og målt som innsats per innbygger.
Forsking og utvikling er en meget viktig medspiller for norske industribedrifter og en stadig voksende offentlig sektor. Forskning bidrar til utvikling av viktig teknologi, for eksempel innen fornybar energi.
Ikke minst er forskning og utvikling et viktig grunnlag for nye ideer og virksomheter, men skal man lykkes med dette må det bli et større handlingsrom enn det regjeringen legger opp til i dag.
Det er et stort potensial der ute, det må bare satses skikkelig. Bevilgningene har til nå båret preg av kortsiktig satsing, uforutsigbarhet og uheldige innstramminger av vellykkede tiltak. Ta for eksempel skattefunnordningen, der innstrammingene kan ha vært en medvirkende årsak til at norsk næringsliv bruker mindre penger på forsking og utvikling (FOU) enn mange andre land. BIA- støtten var ikke stor nok til å håndtere den store køen av støtteverdige prosjekter midt i finanskrisen, og dette førte det til at mange vellykkede prosjekter stoppet opp fordi bedriftene ikke hadde råd å tenke langsiktig uten støtte.
Dette i en tid der forskning og utvikling var sårt trengt for at de norske bedriftene skulle kunne komme styrket ut i konkurransen etter krisen. En slik politikk skaper usikkerhet og gjør det lite attraktivt for bedrifter å investere i FOU.
Når skal vi erkjenne at Norges fremtidlige velfredssamfunn avhenger av langsiktig tenking og av at det skapes et handlingsrom for nye visjoner?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar