Reduser særinteressenes makt!

Det store mangfoldet av organisasjoner i Norge bidrar til samfunnsutvikling og samfunnsdebatt. De store næringslivs- og yrkesorganisasjonene har likevel gradvis fått uforholdsmessig stor makt, og mange som ikke deltar i disse har vanskelig for å nå fram.

LO har for eksempel mange tusen medlemmer som stemmer Frp og andre borgerlige partier, men som blir tvunget til å være med på at deres kontigent går til å støtte partier de er uenige med. Det er en tankevekker at en fagorganisasjon som består av medlemmer med mange ulike politiske syn bare støtter venstresiden. Burde det ikke være slik at de gir støtten fordelt på de partiene som medlemmene vil at pengene skal gå til?

En sykepleier sa at hun skulle ønske hun kunne være utenfor LO, men at det ville bety store økonomiske tap fordi de ikke har rett på samme lønn hvis de ikke er med i Sykepleierforbundet. Hver eneste valgkamp gir LO flere millioner til AP og venstresiden, og det er klart de forventer å få noe tilbake. Dette irriterte henne, men det var lite hun kunne gjøre med det uten å måtte miste store deler av lønnen sin.

Hva skjer når noen utvalte partier får mange millioner til valgkamp, flotte fester, underholdning og generell partistøtte? Det er klart at giveren forventer å få noe tilbake. LO kan i sitt forsvar si at de bare jobber for å fremme arbeidstakernes interesser, og AP og SV etter deres syn gjør det best. Spørsmålet er bare om LOs interesser representerer hele folkets interesser. Er LOs interesser det beste for Norge som helhet?

Jeg vil påstå at de bare jobber for de fagorganiserte arbeidstakernes interesser, og dette går gjerne på bekostning av dem som ikke er fagorganisert og bedriftene som skal ansatte dem. LO er for eksempel i mot at de som ikke er fagorganisert skal ha de samme arbeidstakerrettighetene, og de er i mot bedre rettigheter for selvstendig næringsdrivende.

La meg understrteke en ting: Det er viktig for et moderne samfunn å ha sterke fagorganisasjoner.Venstre ønsker frie og uavhengige fagbevegelser og interessegrupper.

Men det må ikke bli slik at de får makt over de politiske beslutningene gjennom å knytte seg økonomisk opp til bestemte partier. Da overskrides en viktig demokratisk grense. De som har råd til å betale for seg, bør ikke ikke gis makt på bekostning av de som har færre ressurser. Kanskje er det på tide å i hvert fall sette en grense for hvor mye en fagorganisasjon kan gi i økonomisk støtte til et parti? Eller burde det i det hele tatt være lov, er dette i prakis det samme som korrupsjon?

Jeg vil avslutte med:
Organisasjonsfriheten er et viktig liberalt prinsipp for Venstre – men også retten til å være uorganisert.